I dag har vi hatt besøk av National Gas Emergency Grid. Ikke noen rutineinspeksjon. Vi ringte dem. Men ikke med en gang.
Jeg har alltid vært litt paranoid når det gjelder gass, men jeg er klar over at jeg er paranoid, så da jeg i morges gikk rundt i leiligheten og trodde at jeg luktet en svak eim av gass rundt omkring antok jeg at det bare var luktesansen min som prøvde å lure meg til å overreagere. Jeg satte meg derfor til å studere, men jeg tente ikke lyset som jeg hadde tenkt å ha på mens jeg studerte.
En time etter at jeg hadde begynt dagens studier kom min svenske flatmate hjem, og det første hun sa var "Lukter det gass her?"
Jeg regnet det for et for stort sammentreff at vi skulle ha samme paranoia og at den skulle gi utslag samme dag, så vi ble enige om at vi sikkert burde gjøre noe.
Vi er jo begge skandinaver og har ikke så mye erfaring med gass. Vi var begge veldig klar over at all vår erfaring med gasslekkasjer kom fra serier som "911", og vi hadde ikke lyst til å overreagere. Hanna sendte derfor en melding til sin britiske kjæreste og spurte hva han trodde vi burde gjøre. Vi var begge veldig rolige og fattede frem til vi fikk meldingen fra ham.
Mannen virket halv-panisk og mente at det definitivt var noe å bekymre seg over, og at vi burde åpne alle vinduer og dører og ringe Scottish Gas.
Vi var imidlertid ikke 100% sikre på at det var gass vi luktet. Vi har jo begge vært borti gasskomfyrer tidligere, men det er lenge siden, og vi tenkte det ville være best om vi fikk noen som visste hvordan det luktet til å komme opp og kjenne.
Jeg gikk derfor ned til den hyggelige mannen i butikken under oss, og spurte om han hadde tid til å komme opp og hjelpe oss dumme skandinaver å avgjøre om det vi kjente faktisk var gasslukt. Og mannen ble kjempeopprørt. Han kunne nemlig ikke gå fra butikken, for det var ikke noen andre der. Men det var tydelig at han hadde veldig lyst. Han var kjempebekymret.
Til slutt tok han meg med på bakrommet og fikk meg til å lukte på gassen fra komfyren. Jeg konstaterte at det var den lukten, bare mye svakere, og han jaget meg nesten opp igjen med streng beskjed om å ringe min landlord.
Vi fant papirer i skapet som sa vi skulle ringe National Emergency Grid hvis det var en gasslekasje, så det gjorde vi, og ikke lenge etter kom det en hyggelig gass-mann på døren.
Han gikk rundt i leiligheten mens han nynnet og instrumentet hans pep, men fant ingen lekkasje. Til slutt konkluderte han med at gasslukten sannsynligvis kom fra naboen under, siden deres kjøkken nok er på samme sted som vårt, og det visstnok alltid stiger litt gass opp når man tenner på ovnen, og golvplankene våre visstnok slipper alt igjennom.
Han fikk oss imidlertid til å lukte på gassen, og vi konstaterte begge at joda, det var den lukten vi hadde kjent. Men det var altså ikke noe problem.
Så det var dagens store action-sekvens.
Jeg er i live.
Comments