I går ettermiddag, mens jeg stod og bakte scones, kom jeg på en knakende god idé til en artikkel. Men jeg skrev den naturligvis ikke ned, og da jeg var ferdig med baking og oppvask hadde jeg glemt den. Så da hoppet jeg bukk over hele skrivingen, og vi så Pride & Prejudice i stedet. Den nye altså. Men det kommer vi tilbake til.
I går var vi en tur ute og handlet. I utgangspunktet skulle vi bare ha kanel og et toalettsete. Det har seg nemlig slik at toalettsetet her var litt sånn skrøpelig og så halvveis knekt ut, helt til jeg sparket til det i slutten av november. Kvelden før jeg skulle dra faktisk. Jeg sa fra til alle andre at toalettsetet nå var helt knekt, og at det dermed bare lå helt løst. De andre forsikret meg om at det ikke var et problem, det var jo nesten knekt fra før, og de skulle være forsiktige, og de skulle dessuten fikse et nytt en av de nærmeste dagene. Ikke noe stress.
Da jeg kom hit i forrige uke la jeg raskt merke til at det samme toalettsetet fortsatt var på plass, og bestemte meg derfor for å ordne opp. Jeg begynte å rekognosere litt, for jeg aner nemlig ikke hvor man får kjøpt noe slikt. En baderomsbutikk ville kanskje vært naturlig, men den eneste jeg vet om er en kombinert kjøkken og bad-butikk som ser gresselig dyr ut. Derfor sjekket jeg ut forskjellige butikker av samme kaliber som Nille og Europris. Dem finnes det nemlig mange av her også. For eksempel Pound Savers, £-Stretcher og den mer lokale Edinburgh Bargain Store.
Det viste seg at mange av disse butikkene hadde toalettseter, men bare noen skikkelig ekle polstrede greier med jukseskinn. I utgangspunktet ville vi ha et hvitt, fordi det var det som var der fra før, men det måtte vi bare gi opp, og vi endte opp med et faktisk ganske lekkert sete i mørkt lakkert tre. Når vi hadde funnet det manglet vi egentlig bare kanel, men vi endte opp med en hel del annet før vi kom hjem. Blandt annet kjøpte jeg fire pakker av Tescos variant av Rett-i-koppen med potet og løk. Jeg vurderer nesten å sende en pose til Toro og be dem kopiere den.
Vel hjemme gjorde jeg et forsøk på å bake scones. De ble ikke helt vellykket, blandt annet fordi jeg stekte dem litt for lite, og fordi jeg glemte å ha i rosiner, men det smakte sånn passe bra. Grunnen til at jeg bakte scones, bortsett fra at jeg hadde lyst på scones, var at vi skulle se Pride & Prejudice. Den nye altså.
Jeg er jo en stor fan av BBC-serien fra 1995, men jeg må si at det er ett og annet jeg føler de har gjort bedre i den nye. Tempoet er selvsagt langt høyere, og persongalleriet er naturligvis mye fattigere, ettersom man kan introdusere langt færre personer på to timer i forhold til fem, og det er jo litt kjipt. Jeg føler at filmen godt kunne vært litt lengre. Fem timer er kanskje ikke nødvendig, men det burde være mulig å strekke seg til to og en halv.
Det er ellers en del ting man kan pirke på. For eksempel scenen der Mr. Bingley praktisk talt braser inn på soverommet til Jane når hun er syk mens hun er på besøk på Netherfield. Jeg ser for meg at denslags oppførsel ikke var særlig akseptert på denne tiden. Likedan scenen der Lizzy kommer inn i rommet mens Georgiana Darcy sitter og spiller piano, og hun hopper opp og skriver «Miss Bennet», til tross for at de aldri har møtt hverandre før. Slett ikke en verdig måte å introdusere seg selv.
Når det er sagt må jeg ile til å fortelle at det faktisk er en del ting ved denne filmen jeg liker bedre. Jeg har for eksempel alltid følt at Mr. Darcy har en litt brå overgang fra kjepphøy til vennlig i BBC-serien. Det er for eksempel ikke lenge fra han roper ut kritikk mot familien hennes, og til han sier «your family, much as I respect them». I den nye filmen begynner han tidligere å vise at han er usikker på om han gjorde det rette da han skjulte for Mr. Bingley at Jane var i London i tre måneder. Det er kanskje litt i utakt med hans karakter, det er jo han som er den stolte tittelen refererer til, men jeg synes det funker bedre.
Det er i grunnen ganske mange ting jeg kan trekke frem som er bedre i den ene eller den andre filmen, men jeg tror jeg skal bruke tiden min bedre, og heller lese boken om igjen. Det er altfor lenge siden sist. Alt i alt gir jeg den nye filmen terningkast 4,5, og konkluderer med at den er et brukbart alternativ om man ikke har tilgang til eller tålmoldighet til å se BBC-versjonen fra 1995.
Jeg lurer på om jeg kanskje burde se noen av de eldre versjonene også. BBC har jo laget et lass med tv-serier basert på boken. Peter Cushing, som kanskje er best kjent som Grand Moff Tarkin, spiller faktisk Mr. Darcy i en versjon fra 1952. Spennende.
-Tor Nordam
Comments