I dag reiste jeg altså hjem til Molde. Jeg hadde planlagt og bestilt i god tid og gode greier. Jeg skulle fly fra Edinburgh klokken 09.35 og lande i Bergen rundt 12.30. Så skulle jeg sjekke inn eller oppbevare bagasjen min, og dra inn til byen, for å treffe onkelen min, og kanskje Arne. Deretter skulle jeg fly fra Bergen til Molde klokken 20.40.
Jeg ble derfor overrasket når jeg kom på Edinburgh flyplass klokken 08.00 i dag morges, og ble fortalt av en smilende dame at flyet mitt var innstilt «for operational reasons», men det var ikke noe problem, for jeg hadde blitt ombooket. Jeg måtte først vente i fire timer på flyplassen i Edinburgh, deretter en del timer på Heathrow, og så endelig til Bergen klokken 21.10. Ca ni timer forsinket. Yay!
Jeg forklarte at det var ikke så gunstig, fordi jeg hadde et fly å rekke fra Bergen klokka 20.40, hvorpå damen sa hun skulle se hva hun kunne gjøre. Det viste seg at det var å fly meg til Bergen via London og Oslo, men da måtte jeg løpe nå. Så jeg løp til sikkerhetskontrollen. Der støtte jeg på en kø på minst hundre meter. Jeg stod i den til de begynte å rope opp flyet mitt, og da løp jeg fremover, og ble hanket inn av en dame fra flyselskapet som hjalp meg å snike forbi hele køen. Så kom jeg til London, Heathrow.
Heathrow har blitt kåret til Europas minst likte flyplass, både fordi det er vanskelig å finne frem, og fordi toalettene er skitne. Jeg opplevde ingen av delene egentlig, det eneste jeg har å utsette er at de ikke satte opp gate på flyet mitt før 25 minutter før det skulle gå, og at svina på Duty Free-butikken ikke forseglet whiskeyen min. Men det kommer vil tilbake til.
Ut fra London ble vi ikke mindre enn 50 minutter forsinket. Jeg følte på dette tidspunktet at jeg burde prøve å straffe SAS mest mulig, så jeg hadde bestemt meg for å kjøpe noe dyrt å spise og be om kvittering, da det ble klart at jeg hadde blitt plassert på Economy-flex, som førte til at jeg fikk et ganske ok måltid. Videre sa flyvertinnen hvilken gate flyet til Bergen skulle gå fra, så da regnet jeg med at jeg ville rekke det, og at alt ville gå greit.
Så enkelt var det imidlertid ikke. Da jeg kom til bagasjebåndet var det under 20 minutter til flyet mitt skulle gå til Bergen, så jeg ble naturlig nok litt stresset når bare den ene bagen min dukket opp. Jeg spurte SAS-crewet, som sa jeg skulle løpe for å se om jeg rakk flyet, og melde bagen savnet i Bergen.
Jeg rakk naturligvis ikke flyet. På dette tidspunktet begynte det dessuten å bli temmelig meningsløst å dra til Bergen. Jeg gikk derfor til billettkontoret, og spurte om de ikke bare kunne sende meg direkte til Molde, siden det var dit jeg skulle uansett. Det kunne de faktisk, og jeg fikk en plass på 19.35-flyet til Molde. Mannen som ga meg billetten sa også at jeg burde først sjekke inn sekken min, så gå tilbake og spørre om bagen min hadde dukket opp senere. Det hadde den ikke, så da meldte jeg den savnet, og forhåpentligvis dukker den opp snart. Jeg leste et sted at mistet bagasje faktisk kommer til rette i 99% av tilfellene. Det er jo bra.
Jeg gikk så lett slukøret tilbake til utgangen, og stilte meg i kø i sikkerhetskontrollen. Jeg kom meg etterhvert nesten igjennom med alt mitt pikk og pakk, men de ville bare ta en kikk i sekken min først.
Her må vi nesten hoppe tilbake et lite stykke. Som nevnt tidligere forseglet ikke mannen i London Whiskeyen jeg kjøpte. Jeg trodde da heller ikke det var nødvendig, ja, jeg hadde faktisk ikke tenkt tanken engang. Jeg har naturligvis registrert at det ikke lenger er bare bare å ta med væsker på flyet, men jeg trodde liksom det var greit så lenge det var kjøpt på flyplassen. Derfor ante jeg ikke at dette var et problem før jeg kom inn på ankomst i Oslo, og personer i gule t-skjorter delte ut løpesedler som minte folk på å få forseglet varene fra tax-free-butikken om de skulle fly videre.
I ettertid ser jeg naturligvis at jeg burde satt meg bedre inn i reglene. Jeg burde dessuten pakket flasken med whiskey ned i sekken jeg skulle sende før jeg sjekket den inn til Molde. Det var imidlertid ikke plass uten å gjøre en dramatisk ompakking på gulvet på Gardermoen, og jeg tenkte dessuten på det tidspunktet at jeg sikkert kom til å finne bagen min når jeg gikk ned igjen til ankomst, og den var det bedre plass i.
Da er vi tilbake i sikkerhetskontrollen, der mannen ville kikke i sekken min. Han kikket faktisk helt utrolig nøye i sekken min. Han insisterte nesten på lese alle tre bøkene jeg hadde med, han sjekket foret, han kikket igjennom objektivet mitt, og i det hele tatt. Han hadde akkurat sagt seg fornøyd, og sa «Så spørs det om vi får pakket alt på plass igjen da», da han plutselig oppdaget at jeg hadde en flaske. Jeg forklarte at jeg hadde kjøpt den på Duty Free på Heathrow, og at jeg stolte blindt på at britene kjente gjeldende regler, og han følte nok sympati, men han bestemte seg for å rådføre seg med en annen vakt. Den andre vakten spurte uhøflig og bestemt hvorfor jeg ikke hadde forseglet flasken, og forklarte meg at det var bare å ta den med til Narvesen og sende den i posten, for den kom ikke inn på flyet.
Narvesens status som postkontor viste seg å være oppskrytt. Fra sikkerhetsmannen fikk jeg inntrykk av at det bare var å gå dit, så fikk man kjøpe egnet innpakning, og fikk sende flasken som pakke. Det kunne dessverre ikke Narvesen hjelpe meg med. De kunne derimot gi meg to vanlige C4-konvolutter, hvis det er C4 som er litt større enn et A4-ark, og de lånte meg litt pakketape, og de solgte meg frimerker for 120 kroner, som er det det koster å sende et brev på 1,3 kilo. Til sammenligning er alkoholavgiften på den samme flasken 147 kroner, om jeg ikke husker helt feil.
Jeg fikk i allefall sendt flasken, men det gjenstår jo å se om den kommer frem like hel. Etter at jeg hadde sendt den begynte jeg å tenke litt over saken, og nå har jeg sett for meg flere skrekk-scenarioer der jeg får skylden for å ha ødelagt en hel sekk med post fordi jeg sendte en knuselig flaske med whiskey kun innpakket i to sammentapede konvolutter.
Etter at jeg hadde sendt flasken gikk jeg nok en gang igjennom sikkerhetskontrollen, og nok en gang ville en sikkerhetsperson kikke i sekken min, men denne gangen hadde jeg alt i orden, og slapp igjennom. Nå hadde jeg brukt over en time på å løpe frem og tilbake med bagasje og whiskey, så jeg fikk ikke helt den lange pausen jeg hadde håpt på, men jeg rakk i allefall en kaffe. Så begynte vi å boarde flyet, og vi kom omtrent halvveis ned rampen før vi ble stående i sikkert et kvarter, på grunn av noe teknisk. Så slapp vi inn, og satte oss, og ble stående litt til, fordi Avinor i følge piloten har kroniske bemanningsprobler, men omsider kom jeg faktisk frem til Molde, og det ca en time tidligere enn planlagt. Da har jeg naturligvis brukt dagen min på å stresse frem og tilbake på flyplasser, i stedet for å spise middag med onkel i Bergen, men nå er jeg hjemme, og jeg fikk med meg nærmere 70% av bagasjen min, så jeg skal ikke klage. Skjønt, jeg kommer til å begynne å savne laderen til macen min snart. Om 2 timer og 14 minutter faktisk.
-Tor Nordam
Comments