Det er ikke alltid så lett å redde verden
Camilla, stakkar, har visst hatt det vanskelig mens jeg har vært borte. Som vi husker spilte hun en del Secret of Mana, på min maskin, siden hennes fortsatt var (er) til fiksing. Så husker vi sikkert at jeg fucket opp og slettet savingen, uten at jeg helt skjønner hvordan det gikk til. Uansett, før jeg dro brente jeg Secret of Mana og emulatoren på en cd, så hun skulle kunne fortsette når hun fikk tilbake laptopen sin. Det viste seg imidlertid å ta mye lengre tid enn antatt. Så lang tid, faktisk, at den fortsatt ikke er tilbake, til tross for at det er over fire uker siden vi leverte den. Men den hårreisende historien om laptopen vil sikkert Camilla fortelle selv, så det skal jeg ikke si så mye om.
Når jeg så hadde dratt gikk Camilla like godt hen og ble syk. Og når man ligger hjemme og er syk er det ganske fett å kunne fordrive tiden med konsollspill av høy kvalitet, så som Secret of Mana. Men det kunne hun altså ikke. Så da jeg kom hjem kastet hun seg over bagasjen min, rev frem macen, og spilte fra Waterpalace til Ice Country i en smell, med relativt mye levling. Men da Camilla skulle spille videre neste dag var det skjedd ett eller annet fuckup, som gjorde at siste saving var i Witch's Castle.
Meget mystisk. Camilla er jo en sånn person som saver heller en gang eller sju for mye, enn en for lite, og det er fullstendig på det rene at hun hadde savet mange ganger etter dette. Så etter det jeg kan se har det altså skjedd noe mystisk. Ikke hadde vi forandret på instillinger i emulatoren heller, så jeg skjønner ingenting. Fra nå av lagrer jeg derfor en freeze-fil på et annet sted på disken når jeg avslutter etter mye spilling.
Ellers har jeg ikke så mye å berette egentlig. De siste dagene har i grunnen vært temmelig begivenhetsløse. I går for eksempel, stod vi opp litt sent, og jeg gikk for å handle etter frokost, for jeg tenkte jeg skulle bake boller. Så glemte jeg å kjøpe kardemomme, melk og yoghurt, så vi gikk en tur for å finne dette. Vi gikk litt frem og tilbake gjennom en park og litt slikt, og tok en del bilder, og vi konstaterte at briter er sære når det gjelder kardemomme. De har rett og slett ikke knust kardemomme, kun sånne grønne belger. Det hadde jeg fra før, men det er ganske mye stress å renske 20 mikroskopiske frø-belger med tre frø i hver, og det er rimelig solide frø, så jeg får ikke most dem skikkelig i morteren min heller. Det skyldes naturligvis at jeg bare har en liten pinglemorter, og ikke et slikt svært granitt-beist som jeg hadde før. Så gikk vi hjem og bakte boller og spiste middag, og så ferdig Return of the King, som er en film løselig basert på boken Return of the King, og store deler av boken Two Towers. Men det har nok Camilla tenkt å si ganske mye mer om. Jeg gleder meg.
-Tor Nordam
Comments