(Denne artikkelen ble skrevet 26.10)I dag har jeg for første gang blitt ropt opp til et fly. Ikke med navn riktignok, bare som en del av "The remaining passengers", men det er like fullt første gang. Skjønt, når jeg tenker meg om er det mulig jeg har blitt det en gang tidligere også, bare at jeg ikke hørte det. En gang jeg skulle fly fra Bergen til Molde etter å ha besøkt min onkel, tok vi det litt vel med ro etter middagen, og jeg måtte løpe til gaten med en diger sekk som jeg ikke ville rekke å sjekke inn. Ah, det var tider det, den gangen man ikke tok dette med sikkerhetskontroll så høytidelig.
Uansett, jeg fløy altså tilbake til Skottland i dag. Først fra Kristiansund til Stavanger. Der måtte vi av alle sammen, for å vise pass (to ganger faktisk), og det var det mulighet til å handle TaxFree. Jeg kikket meg litt rundt i butikken, og glemte helt av å ta alle avgjørelser i løpet av sju åndedrag. Dermed stod jeg å vurderte om det ville være praktisk å ha en flaske 60% som et generelt løsemiddel til å rense ting og slikt, da jeg brått ble revet ut av min egen verden og tilbake i den vanlige av stemmen på høyttaleren. Jeg løp til gaten, og ut i flyet, og spurte heseblesende om jeg var den siste de ventet på. Det var jeg ikke.
Det viste seg at det var tre andre som også hadde tatt seg en runde i TaxFree-butikken, og de var slett ikke å lettskremte som meg. Da de kom ombord i flyet hadde de bæreposer alle mann, og etter lukten å dømme hadde smakt på varene også. De lo og bråkte en del på flyturen, men bare på en hyggelig måte, så det gikk greit. På turen over sjøen fikk vi ikke mat, for den hadde ikke dukket opp den morgenen, men det var greit nok, i grunn. Litt synd, for det var veldig fint med en scone med clotted cream til teen, men det gikk bra uten også.
Togstasjonen i Aberdeen er det ikke så mye å si om egentlig. Det eneste særpreget jeg kunne legge merke til var en total mangel på søppelbøtter. Og da mener jeg total. Jeg hadde ganske god tid, så jeg gikk litt frem og tilbake på leting etter et sted å kaste kaffebegeret mitt, uten hell. Merkelig nok var det også en veldig ren og pen jernbanestasjon. Jeg endte opp med å spørre mannen i bagasjeoppbevaringen, som sa han kunne kaste den for meg. Kanskje det er hemmelige søppelbøtter, som kun EU-borgere får vite om. Hadde ikke forundret meg et millisekund. EU-borgere får faktisk stemme i lokalvalg her borte også, men ikke Camilla og jeg. Nå-nei.
Dette med bemannet bagasjeoppbevaring er forresten en greie her borte. På stasjonen i Edinburgh var et eget firma som tok seg av slikt, og de scannet all bagasje de tok i mot. I Aberdeen stod det et skilt om at bagasjen ville bli gjennomsøkt av personalet. Det er sikkert vanlig her at terrorister sjekker inn sånne koffert-atombomber, så det er jo bare fornuftig at de tar sikkerheten på alvor.
For øyeblikket sitter jeg på toget til Edinburgh. I dag er det ikke tåke, så jeg får et mye bedre inntrykk av landet nå enn jeg gjorde da jeg reiste til Norge. Det er faktisk riktig perlevær. Hullete skydekke og ganske kraftig vind gjør at lyset er kult, og dessuten at det forandrer seg hele tiden, pluss at sjøen ser ganske tøff ut. Jeg vil nesten si at det er perfekt vær for en togtur. Jeg har tatt en del bilder, så dere også kan nyte utsikten.
Jeg har forresten lurt litt på dette med Høylandet. Mer spesifikt lurer jeg på hvor det egentlig ligger, og hvor høyt det egentlig er. Jeg trodde liksom at dette toget gikk gjennom, eller i allefall i nærheten av det, men jeg har enda til gode å se noe som kan være særlig mer enn femti meter høyt.
Dette minner meg på Pride and Prejudice, når Lizzy drar på ferie med onkel og tante Gardenier, og tanten sier at det er ingenting som er så vakkert som «the untamed beauty of the peaks», hvorpå neste scene viser et landskap bestående av små hauger. Sist Camilla og jeg så Pride and Prejudice lo jeg rått av denne scenen. Da sa Camilla at det ikke var snillt å le av engelskmennen bare fordi de har små pinglefjell. Men tenk om det ikke blir særlig høyere enn det da? Tenk så forferdelig om det ikke finnes et ekte fjell i hele Storbritannia. Huff, for en tanke. Jeg har derfor notert meg at jeg skal sjekke opp dette. Men jeg er optimist. Jeg har jo sett skotsk høylandskveg, og der har du krøtter som ser ut som om de er intelligent designet for å bo høyere opp enn femti meter, så antagelig er det litt ordentlig høyde på dette Høylandet, bare at det sikkert ligger mer mot vest. Toget jeg tar kjører jo stort sett langs østkysten.
Ellers vil jeg bare si at jeg hadde et svært hyggelig besøk i Norge, og så sees vi alle sammen til jul.
Her følger forhåpentligvis noen bilder av den tidligere omtalte utsikten fra toget:
-Tor Nordam
Comments