I forrige uke leste jeg Ringenes Herre, for første gang på ganske lenge. 3-4 år i allefall, kanskje lengre, og nå har jeg begynt å se filmene. Egentlig føler jeg at jeg burde sette av tid til å se alle sammen, mens jeg stopper underveis og noterer alt som provoserer meg. Dessverre ville det nok ta meg nærmere to 30 timer, og, som Eivind sa tidligere i dag, ingen ville gidde å lese det. I allefall ikke han. Og da ville jo poenget egentlig være borte.
Helt siden disse filmene kom ut har Eivind vært mitt onde nemesis i denne debatten. Jeg tror nok jeg må innrømme at jeg har angrepet filmene litt for hardt, og ikke alltid på saklig grunnlag, mens Eivind på sin side motsier meg av prinsipp. Jeg får i allefall det inntrykket. I dag for eksempel, snakket jeg med Eivind mens jeg kikket på To Tårn...
Som de fleste sikkert husker vaser Munti og Pippin seg inn i skogen Fangorn, hvor de møter Treskjegg. Etter litt om og men som er fremstillt forskjellig i boken og filmen, men som ikke er så viktig, tar Treskjegg dem med for å møte andre enter, og diskutere situasjonen. Entene snakker sammen, og morgen blir til kveld. Munti og Pippin spør hva som skjer, og Treskjegg forteller at de har akkurat sagt «God morgen», og unnskylder seg med at de ikke er et hastig folk, og at det tar lang tid å si ting på entisk.
Tiden går videre, og etter en stund kommer Treskjegg til Munti og Pippin, og kan fortelle at de har bestemt at entene ikke skal involvere seg i krigen, og at han skal bære dem til utkanten av skogen, så de kan gå hjem. Straks de kommer til utkanten oppdager imidlertid Treskjegg at Sarumann har hogd ned masse skog. Han roper ett (1) ord, og øyeblikkelig begynner en stor del av skogen å bevege seg mot Helmsdjupet, mens massevis av enter kommer ut av skogen og går til angrep på Isengard.
Problemet mitt med denne sekvensen er altså at man først bruker det at entene er litt langsomme av seg til å gjøre et billig poeng av at det tar så lang tid å si «God morgen» at det er kveld når man er ferdig, hvorpå man driter i hele greia, og lar Treskjegg utkommandere tusenvis av trær og sikkert 50 enter med ett (1) ord. Ikke var det et særlig langt ord heller.
Til dette hadde Eivind å si at han ikke så et problem her, og at jeg sikkert hadde feiltolket noe. Jeg visste egentlig ikke helt hva jeg skulle si til noe slikt, så jeg spurte hvorfor Aragorn bruker over en halvtime på å drømme om Arwen i den samme filmen. Eivind pleier nemlig å mase om progresjon hver gang jeg trekker frem Tom Bombadil, og jeg kan ikke si at jeg ser det som særlig progressivt at han bruker masse tid på å tenke på Arwen. Det viser seg imidlertid at dette er karakterbygging på høyt plan, som er viktig.
Det er egentlig så mye som plager meg med disse filmene at det er helt utrolig, og det er så lenge siden sist jeg egentlig snakket noe særlig om det, så jeg blir litt revet med, men jeg tror jeg bare brått avslutter her, så får jeg heller gjøre alvor av planen om å ta notater.
-Tor Nordam
Comments