Dette blir nok en veldig anarkistisk eller post-moderne artikkel, uten noe egentlig organiserende prinsipp, men det får dere bare leve med. Det er jo ikke som om noen av dere later til å lese artiklene for tiden. I alle fall kommenterer dere ikke. Og ikke skriver dere brev heller. Vi er "quite seriously displeased"... eller en smule "miffed", et av mine favorittord i dette språkområdet.
Jeg satt akkurat og leste Bakhtin for harde livet. Jeg fant nemlig ut på fredag at det var meningen at vi skulle lese hans Dialogic Imagination innen mandag, og sendte selvsagt Tor på desperat leting etter boken i alle Edinburghs bokhandler (da det viste seg at alle de fire eksemplarene universitetsbiblioteket kunne skilte med var utlånt). Tor klarte imidlertid å spørre alle bokhandlerne om de hadde Bakhtins Dialectic imagination istedet, noe de selvsagt ikke hadde (da den ikke eksisterer), og det var først i går, på lørdag, etter at jeg hadde vært innom en bruktbokhandel i et siste desperat forsøk på å slippe å tilbringe hele dagen på NLS at Tor sa "Hvorfor spurte du etter Dialogical imagination når den heter Dialectic imagination?", hvorpå alt ble oppklart, og Tor skaffet boken lett som bare det.
Jeg må innrømme at det kanskje var noe optimistisk av meg å tro at jeg kunne lese 422 sider Bakhtin, pluss en 30-siders innledning, i løpet av en helg. Jeg har imidlertid gjort mitt ytterste, men det gjenstår på mystisk vis fortsatt 306 sider, og jeg begynner å bli desperat. Jeg har heldigvis tid helt til klokken fire på mandag (sannsynligvis "i dag"), og det er i alle fall et visst håp om at jeg får lest ferdig tre av fire artikler. Jeg er jo vanligvis en kjempefan av Bakhtin, men det føles veldig, veldig galt å presse ham inn på en helg.
I andre nyheter kan jeg melde at alle kassene jeg fikk sendt fra Norge endelig har kommet frem (etter tollkluret nevnt i en tidligere artikkel), og bokhyllen min begynner å se respektabel ut. Jeg har imidlertid ikke oversikt over hvor mange ganger jeg sa høyt til meg selv og verden forøvrig "Hva i all verden tenkte jeg på da jeg pakket ned dette?" mens jeg pakket ut. Jeg har for eksempel tatt med en juice-oppskriftbok som jeg aldri har brukt, og som jeg i alle fall ikke kommer til å bruke her, da jeg ikke har hurtigmikser, eller noen form for mikser i det hele tatt.
Jeg har dessuten sluttet å bekymre meg for at jeg kommer til å fryse ihjel i vinter, da jeg har så mange ull-klær med meg at jeg nok kunne holdt en liten landsby god og varm hele vinteren. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor jeg følte at jeg trengte hele Harry Potter-serien, heller, men det viser seg heldigvis at antallet bøker passet helt perfekt i bokhyllen min. Det spørs hvordan det skal gå når jeg kjøper flere bøker her.
Jeg har ennå ikke fått tilbake mac'en min. Jeg leverte den, som jeg kanskje har nevnt, inn på grunn av en skjønnhetsfeil, og de sa det skulle ta ca to uker. I går (nøyaktig to uker etter at vi leverte den inn), gikk vi imidlertid innom og fikk vite at de hadde bestilt feil keyboard (skjønt jeg forstår ikke hvorfor det skulle være et problem for det er ikke keyboardet som er problemet, men det som omgir det), og at de derfor måtte vente på å få enda et. Jeg håper imidlertid at alt skal ordne seg til i morgen. Frem til jeg får min mac er vi nemlig redusert til å se enten Pride and Prejudice eller Te med Mussolini, da Tors mac nå er mer eller mindre bundet til sone 2.
Jeg kunne skrevet mange spennende artikler om Borges og Calvino og Bakhtin og Kristeva og allslags spennende saker, men jeg tror ganske enkelt ikke jeg får tid. Det er helt utrolig. Jeg trodde jeg kom til å ha uendelig mye mer tid i og med at vi ikke har tv, men den gang ei. Jeg skjønner ikke hvor all tiden blir av. Det kan umulig være meningen at studenter her skal ha noe sosialt liv. Og det til tross for at jeg ikke har mer enn fem timer med forelesninger i uken.
Dere kan imidlertid se frem til en artikkel hvor jeg diskuterer hvilke temaer som egner seg til en "dissertation", og hvor jeg sannsynligvis vil forkaste dem alle sammen. Moro, moro, moro. Jeg vil dessuten støtte Tors oppfordring om at dere må sende oss adresser slik at vi kan skrive brev. Det er kjempekoselig å våkne til lyden av brev som kommer gjennom brevsprekken.
Jeg lover å legge opp et bilde av bokhyllen min så snart jeg får tilbake mac'en min, eller Tor kommer tilbake med kameraet sitt. I mellomtiden får dere klare dere med fantasien.
Comments