Jeg må bare innrømme at en av grunnene til at jeg begynte med fluefiske var tanken på engelske lorder i tweed-dresser. Ikke på en erotisk måte altså, men snarere at jeg kunne tenke meg å se slik ut selv. Å stå i elva med noe som minner om en dress, en slags sixpence og en pipe må jo være bortimot toppen av stilighet, ja faktisk stiligere enn "shooting" i tilsvarende klær, selv om det også er stilig.

Jeg passet derfor på å kle meg en i en fløyelsbukse og en seriøs skjorte sist jeg dro for å fiske, og når vi gikk ned i elva tok jeg på meg en slik bløt tøy-sol-hatt også, men det blir liksom ikke helt riktig. Jeg trenger rett og slett noen som kan fortelle meg hvordan jeg skal kle meg, og ikke minst hvor jeg får tak i de riktige klærne. Jeg tror jeg har funnet noen som kan hjelpe meg.

The Chap er et magasin for den moderne gentleman, som ikke føler seg hjemme i dagens vulgære samfunn. Et magasin for dem som ønsker seg tilbake til tiden da folk gikk pent kledt og var høflige mot hverandre. Jeg sakser inn fra magasinets Manifesto:

It is time for Chaps and Chapettes from every walk of life to stand up and be counted. Naturally unsuited to all forms of exertion, we propose a Charmed Uprising based on excessive languor and delivering pleasantries such as "How do you do?" and "A very good day to you, madam!" with revolutionary zeal. Our methods will be stealth, civility and charm, our targets the behemoths of corporate blandification. We urge sympathisers to assist our cause by engaging in the following revolutionary acts:

Enter the purveyors of ‘fast food’ and request a table for two with “a pleasant view,” then order a breakfast of devilled kidneys, kedgeree and eggs Benedict.

In a high-street coffee chain which offers tea on its menu, ask for a pot of Lapsang souchong, a cup and saucer and some toast with Gentleman’s Relish.

In the premises of Mr Nike, ask to be measured for a suit by the head cutter.

In the type of high street hostelry that has a bouncer on the door, order a Pousse Café (the yolk of one fresh egg, 1/6 gill of yellow Chartreuse, 1/6 gill of Eau de Vie de Danzig, or Danziger Goldwasser).

Enter an ophthalmic optician and ask to see the monocle selection.

Enter an establishment offering “Internet chat rooms” and try to engage someone in conversation.

Offer “gentlemen of the road” (hobos) not money – which they might spend on food – but a nip of cognac from your hip flask.

Manifestoet i sin helhet utgjør en bok på 144 sider, som man for eksempel kan kjøpe på Amazon. Selv må jeg bare si at jeg er meget fristet til å begynne å abonnere. Helt til slutt klipper jeg inn litt mer fra en artikkel med råd til kommende studenter:

There is, of course, only one university in Britain, and that is Oxford. Many other cities and towns claim that they also have similar establishments, but a true chap would blush from spending three of their formative years in some concrete monstrosity of the Midlands, or the dark satanic mills of the North. One is not to be fooled either by members of the royal family who opt to join the arts-and-craft communities of our Caledonian cousins. Intelligent homosexuals are permitted to attend the University of Cambridge, which offers a variety of courses on espionage leading to worthy careers working for the KGB in mysterious buildings south of the Thames.

-Tor Nordam