Pluto's Judgment Day: Død, sex, atomkraft og kommunisme.
Jepp, da er Planeten Pluto ikke lenger en planet, og solsystemet er tilbake på åtte. Det Store Urverket har hoppet over et slag, en verden er lagt i graven, det evige er redigert, og det minner oss, i likhet med alle vatikankonsilene, om at vi er små sandkorn, etc. Men like fullt sandkorn med evnen til å redefinere det som er større enn oss. Det er trygt og fint.
For å legge skam til skade, har man nå definert Pluto som en
dvergplanet. For et par år siden fant man nemlig enda en ny planet (tilfeldigvis også med navn fra tegneserienes verden, denne gang
Xena) liggende et godt stykke utenfor Pluto igjen, med store muligheter for enda flere mindre himmellegemer imellom. Astronomene, velutdannede og smarte som de er, skjønte at skal dette her fortsette, vil det snart gå inflasjon i planeter. De vet jo nemlig, bedre enn noen annen, at det er uendelig mange å ta av, og siden Solsystemet for alt vi vet kan fortsette i lys-millennia utover, er det like greit å sette strek en gang for alle, før akselererende teleskop-utvikling en gang i fremtiden gjør at man må trykke opp og distribuere nye og stadig tettere planetplansjer daglig.
En annen ting er at Pluto i over 70 år har ført til dyp splittelse i astronomi-miljøene. Ettersom den ble oppdaget (som eneste planet) av en amerikaner i 1930, har den sentimental betydning for amerikanske astronomer, som ikke er fornøyde med å ha sendt både folk og kjøretøyer til fjerne planeter oppdaget av andre folk. Europeiske astronomer, derimot, har hele tiden hevdet at Pluto er mer en isklump i irregulær bane, enn noe særlig til planet. Debatten har rast kraftig, og til tider voldelig (jeg leste om en fyr på astronomi-kongress som ble forsøkt kastet ut i svømmebassenget av amerikanske kolleger da han betvilte Plutos status), men nå er loddet kastet, kompromisset heter dvergplanet (hvorfor ikke
Little person planet?) og Pluto-saken er degradert til potensiell hang-up for kreasjonistene.
Så nå må historiebøkene skrives om (selv om jeg tror det holder lenge med nye opplag i denne saken), og astronomibøkene må i hvert fall det. Dessuten skal det ekspedisjoneres til både Mars og Pluto etter hvert, så astronomene får nok sitt å henge fingrene i fremover.
Men jeg lurer fortsatt: Hvilke følger får dette for planetenes mer ... fargerike venner her på jorden: Astrologi-folket? En hel side av Allers går med hver måned på informasjon basert i stor grad på Plutos posisjon i forhold til alle de andre åtte planetene. Nå er hele systemet forpurret: Det blir en gangetabell uten ni-tall. Det fucker som kjent opp også alle de andre tallrekkene.
Fra en tilfeldig
side kan jeg lese at Pluto bestemmer over tirsdag, fargene blå, grønn og oker, folk med stjernetegnet
Scorpio (Er skorpion et stjernetegn?) samt en rekke sykdommer: Svulster, hormoner, kreftceller, astma, snue og hudplager, samt kroppsdelene prostata, polypper, negler og hormoner -- ikke akkurat noe kortfattet synderegister. Med all denne dritten på sin kappe, burde vi nesten være glade til at «den oransje bikkja» er ute av dansen. Men enhver astrolog er sin egen lykkes smed, og
andre igjen mener å vite at Pluto ikke bare kontrollerer slike byller på samfunnet som kreft og hormoner, men også kriminalitet, okkultisme (!), penetrasjon (!), tabuer, resirkulasjon (!!), mørke, død, sex, atomkraft og kommunisme! Puh! Er alle planeter så grusomme?
Så hva skjer nå? Pluto står uten mandat. Disse kreftene, som var henlagt til den ytterste planets ansvarsområde, er nå herreløse. Vil de slippes fri over menneskeheten, eller bare opphøre? Ingen av delene er særlig stabiliserende. Det beste ville være å vente å se, men det er jo nettopp det horoskop-fans ikke er i stand til. Vel, det er ikke min jobb å dømme, som man sier. Jeg kan tenke meg et par artige konsekvenser av at bestemte farger, ideologier og primærkrefter er på frifot, men de «konkrete» anbefalingene får Allers ta seg av. Jeg tar riktignok imot forslag...
Comments