Da jeg stod opp i dag hadde jeg en ambisjon om å komme meg på skolen og få gjort noe kvantemekanikk. Slik ble det ikke, og jeg holder Anders direkte ansvarlig. Han har ført meg ut i ulykke, rett og slett. Ikke bare intellektuelt forfall, ved at jeg ikke har fått gjort noe åndsarbeid, men også kropslig forfall, fordi jeg har stort sett oppholt meg i sofaen i hele dag.
"Og hvordan har så Anders greid dette??!", spør du vantro.
(??! = Spør vantro)
Jo, ved å gi meg dette:
For å skape et (helt feilaktig) inntrykk av at jeg faktisk har gjort noe fornuftig i dag inkluderer jeg et par screenshots til. Så kan du tenke på dette nesten som en anmeldelse, og late som at jeg har lagt ned mye arbeid i den.
Spillet skiller seg litt fra f.eks. Ocarina of Time spesielt ved to ting. Det første er at grafikken faktisk er behalgelig å se på, og det andre er at det umiddelbart gir Zeldafølelsen vi kjenner fra klassikere som Link to the Past, og Link's awakening. Den samme gode følelsen man også finner i Windwaker, selv om det er nokså annerledes på alle måter.
Her er et bilde fra Hyrule Town. Jeg kommer ikke på noe smart å si om det.
Som vanlig i et Zelda-spill finner vi kjente gjenstander som bomerangen, flasker og Pegasus-boots, pluss nye spennende ting som Cane of Pacci, med den nyttige egenskapen at den snur ting opp-ned. En av bossene er også en nye og spennende variant av bossen i Tower of Gods i Windwaker.
Her er siste screenshot, denne gangen av en gauder jeg prøver å overtale til å snakke fornuft. Men det skal jeg ikke gjøre i kveld, og ikke før jeg kommer hjem fra skolen i morgen heller.
Alt i alt vil jeg gi spillet terningkast 6. Det eneste jeg har å utsette er at det ser ut til å være litt lite, men det vet jeg ikke sikkert, ettersom jeg ikke har rundet det ennå.
-Tor Nordam
Comments