Jepp, i dag var det altså Samfundetmøte på Samfundet, og som vanlig bringer Calcuttagutta deg en oppsummering og kritisk analyse, knapt timer etter at møtet er over.
Dagens gjester var Kåre Willoch, som neppe trenger noen videre introduksjon, og Marie Simonsen, politisk redaktør i dagbladet fra august 2003. Før det var hun leder i VGs debattavdeling i 12 år, og før det var hun bl.a. Dagens Næringslivs utenrikskorrespondent i London.
her og
her kan du lese om henne.
Temaet i dag var Norges rolle internasjonalt de sist hundre år, og fremover. Kåre Willoch gjennomgikk i sin innledning kjapt historien fra 1905 til nå, pluss litt om 1814 og forskjellig. Ikke noe kontroversielt, bortsett fra tørrvittige kommentarer som "På slutten av 1800-tallet, den gangen sosialdemokratene fortsatt var ajour".
Ellers mente han at oljepengene var blitt håndtert med en blanding av flaks og dyktighet, at Norge har blitt et lydrike, som må føye seg etter beslutninger vi ikke har vært med på å fatte, at vi har en stor interressekonfilkt med Russland, der vi ikke lenger kan forvente oss noen støtte fra USA, som har en interresse av å være venner med Russland for oljen sin del, og at den eneste løsningen er å bli med i EU.
Marie Simonsen brukte sin innledning i stor grad til å snakke om hvor utrolig lite utlendinger vet om Norge. Særlig uttrykket "Humanitær Stormakt" trakk hun frem som et eksempel på at mange i Norge har et helt feilaktig bilde av hvor viktige vi egentlig er i verden. Hun trakk frem Norsk Hydro som det beste eksempelet på norsk industri, og mente det var litt pinlig å komme fra "landet som produserer gjødsel", og avslørte at hun ikke har peiling på hvorfor Norge deler ut Nobels fredspris, og at den ensete løsningen er å bli med i EU. Hun sa også "jævla" i en setning, og det hørtes skikkelig malplassert og teit ut.
I pausen ble Kåre Willoch konfrontert av en gjeng med lyseblå t-skjorter med bilde av Kåre Willoch på. Han signerte også en bok. Ikke at det har noe med sakene å gjøre, men jeg har et bilde av det, så jeg ville bare nevne det. Folka i lyseblå skjorter kommer vi tilbake til.
Etter pausen var det åpnet for spørsmål fra talerstolen. Først hadde vi en fyr fra historisk instiutt, som ikke hadde et spørsmål, han ville bare si litt generelt om 17. mai-tog på 1800-tallet. Deretter var det en fyr med en slik lyseblå t-skjorte, som sa han var fra
Høyres Studenterforening i Trondheim. Han lurte på hvor lenge vi kom til å måtte slite med denne "hva kan staten gjøre for meg"-holdningen. Han mente det var viktig å gjøre ting for statens skyld, og ikke tenke så mye på oss selv, og han mente også at vi burde tenke litt på EU, som sikkert ville ha oss som medlemmer. Også lurte han på om Kåre Willoch kanskje kunne fortelle hvordan verden kom til å se ut i 2105. Det kunne han ikke. Han kunne imidlertid presentere mye generelt snikksnakk om at det er idealistisk å bli med i EU, fordi vi må tro at vi kan gjøre en forskjell.
Her må jeg bare tilstå at jeg ble litt forvirret, fordi jeg trodde partiet høyre var tuftet på verdier som "jeg vil ha pengene mine for meg selv", men jeg skjønner nå at jeg har tatt feil, og at de egentlig bare vil at alle skal ha det bra.
Så var det enda en fyr med lyseblå t-skjorte, fra samme
forening som sa noe slikt:
Kjære Kåre. Jeg lurte på hva du mener om den statsfinansierte og reklamefrie tv-kanalen NRK. Selv har jeg minst like mye et forhold til TV2, men jeg lurte på hva du synes.Det han egentlig sa var altså:
Kjære Kåre. Jeg er ikke så god til å tenke selv, men jeg vil gjerne folk skal tro vi er gode venner, også jeg lurer på hva du synes jeg bør mene om NRK.Kåre Willoch overrasket i allefall spørsmålstilleren ved å svare at han synes det var utrolig viktig at vi hadde en reklamefri statskanal, og at politisk reklame aldri burde bli tillatt, og at dette burde særlig Unge Høyre tenke på. Hvis både statskanalen forsvinner og politisk reklame blir tillatt vil vi ganske kjapt få en situasjon som i USA, der over halvparten av befolkningen ikke vet hva klokken er (i overført betydning).
Ellers var Willoch ganske krass på en tørrvittig måte overfor Marie Simonsen flere ganger. Blandt annet presenterte han talleksempler som viser at staten på ingen måte kaster penger etter småbarnsfamilier, slik hun har påstått.
Videre Vittigheter fra Willoch:
Som engelskmennene sier:
"The proof of the pudding is in the eating.
På den tiden Arbeiderpartiet var både for og imot atomvåpen på en gang, og det var synd dere ikke fikk Gro til å komme, for dette kunne hun hatt godt av å høre.
Nå sprenger jeg bevisst din grense på to minutter.
For å begrense utslippene, og for å få oljen til å vare lengre, satte vi et tak på oljeproduksjonen. Men i 1988, da vi nådde dette taket, økte vi naturligvis produksjonen videre. Vi kunne jo ikke forholde oss til dette taket lenger, nå når vi hadde muligheten til å sprenge det.
Jens Stoltenberg sa, den gangen oljen kostet $15 per fat, at hvis vi var redd for risiko var det best å få all oljen opp så fort som mulig, så vi kunne sette pengene i fond.For å oppsummere, så var det et bra og interrssant møte. Det ble ikke allverdens debatt, blandt annet fordi de to gjestene faktisk var enige om en del ting, men det var liksom greit. Litt krangling var det, hovedsaklig fordi Willoch hele tiden rakket ned på norsk tabloid-presse. Ellers vil jeg si at Willoch var den suverent beste, mens Simonsen virket litt usikker, med mange pauser og useriøse klær.
Hvis Jørgen eller Lena, som begge var der, har noe å tilføye, tar jeg imot innspill med takk. Jeg er ikke sikker på at jeg husker alt helt riktig. F.eks. synes jeg å huske at de var uenige om en del ting, men kommer ikke på gode eksempler.
-Tor Nordam
Comments