Matspalte: Gulrotkake, og paradigmeskifte
Først dette med paradigmeskiftet. Det har vært, og er stadig, min oppfatning at det er feigt å bruke noe bra om igjen. Da tenker jeg altså på slike ting som en vits, en russepresidentkampanjeplakat, eller en overskrift. Et godt verktøy, derimot, er jo laget for å brukes om igjen. Hvis ikke kunne du like godt kjøpt et dårlig verktøy. Men det er en annen sak.
Poenget er at første gang jeg skrev en matspalte kalte jeg den helt tilfeldig, og lite gjennomtenkt, for "Matspalte!!". Den neste ble så hetende "Matspalte!!!", og så videre. Det var jo litt morsomt tenkte jeg, og dessuten fungerte spørsmålstegnene nesten som romertall, bare annerledes. Dessuten begynte vi på to. Nå begynner det etterhvert å bli litt uoversiktlig, så derfor går jeg over til en ny konvensjon, eller et nytt paradigme om man vil være litt råflott. Fra nå av kommer jeg til å navngi matspaltene etter følgende konvensjon: "Matspalte: Navn på rett".
IUPAC har lange lister med regler for hvordan man setter navn på organiske forbindelser. Når man vet at det er kjent i overkant av ti milloner organiske forbindelser skjønner man at det er viktig med et system for entydig navnsetting. Mitt system er ikke fullt så omfattende, men jeg tror allikevel vi skal greie oss godt. Hmm, dette ble en litt rar digresjon merker jeg. Best å hoppe over til godsakene, nemlig kaken.
Men først en liten introduksjon. Hvorfor baker jeg for eksempel kake nå? Jeg skal jo på jobb i morgen klokken halv åtte, burde jeg ikke sove? Nei, for jeg skal ha med kake på jobb i morgen. I morgen er det jo som kjent St. Hansaften, og da er det forhåpentligvis også kjent at det er min bursdag. Og i mitt første år som ferievikar på Malo fikk jeg høre fra en av de eldre ferievikarene at man måtte ta med kake når man hadde bursdag. Jeg var ung og naiv, og skjønte ikke at dette bare var et plott for å få kake.
Etterhvert som året gikk ble det klart at jeg var den eneste som fulgte kake-regelen. Jeg hadde imidlertid fått god feedback på kaken min, og jeg liker jo kake like godt som nestemann, så jeg fortsatte tradisjonen, og har gjort det alle årene siden da, hvert år med en gulrotkake. Gulrotkake var den første kaken jeg kan huske at jeg bakte, siste året i barnehagen, og den har liksom blitt min favorittkake av de jeg baker selv. Oppskriften går slik:
Bunn:2 egg
2 dl sukker
Piskes til eggedosis
2 dl mel
1 ts bakepulver
1 ts natron
1 ts vaniljesukker
1 ts kanel
1 dl olje
3 dl raspet gulrot
Stekes på 550 K i ca en halvtime
Fyll:30 g smør
50 g Kavli naturell smøreost
2 dl melis
1 ts vaniljesukker
Fremgangsmåten er rimelig selvforklarende. Lag skikkelig luftig eggedosis av egg og sukker. Ha i alt det andre, bland godt, og hell blandingen i en godt smurt form. Stekes, og testes med fyrstikk som vanlig for en kake. Rør sammen fyllet, og smør på når bunnen har blitt kald. Enkelt og greit.
Det finnes imidlertid et par triks jeg gjerne vil dele. For det første, så har kaken en liten tendens til å kunne dette litt sammen etter at du tar den ut, hvis den ikke er stekt lenge nok. For å forsøke å motvirke dette har jeg gjerne i en ekstra eggehvite, og det er viktig å ikke steke den for kort. Ellers gjør det seg godt med litt ekstra kanel.
Fyllet tåler egentlig godt å dobles, så får man et litt tykkere lag, og en mer usunn kake. Og for å få fyllet skikkelig bra skal du først varme blandingen litt, så den blir nokså flytende, og så har du det over i en metallbolle, og pisker det i kaldt vannbad. Da blir det skikkelig luftig etterhvert som det stivner, og ser veldig delikat ut.
Jeg skal ikke ferdigstille kaken før i morgen tidlig, men jeg skal prøve å få tatt et bilde av den når tiden kommer.
-Tor Nordam
Comments