Som jeg nevnte foregår det for tiden heftig denging utenfor skolen vår. Jeg fikk oppleve det i dag, da de satte i gang å denge like etter at jeg kom. Jeg stod i vinduet og så på mens de reiste opp på høykant en lang stålprofil festet i en rar dings. Alt sammen hang etter en wire fra en mobilkran, og de heiste den rolig på plass. Så plutselig begynte det å bråke noe jævlig uten at noe egentlig skjedde. Men da jeg så nærmere oppdaget jeg at dingsen på toppen hadde en liten stubb med kjetting festet i seg, og denne spratt og ristet noe voldsomt, så det var åpenbart vibrasjoner på gang. Dingsen på toppen var med andre ord en dänger, og den så jaggu hardkokt ut også. Jeg forventer at de kommer tilbake med den i morgen. (Aiaiai, insider-humor for de få)

Dette levenet ledet meg til å sette meg på en offentlig lesesal, og jeg kunne bare konstatere at det ikke står noe særlig bedre til med oppdragelsen nå enn sist jeg satt på en slik lesesal, for litt over et år siden. Først satt jeg på biblioteket en stund. Der var det ikke så verst, men så kom det en fyr som skulle snakke med en kompis, så da stakk jeg, kjøpte en kaffe, og gikk til min gamle favorittlesesal, borte ved kantina i U1. Og jommen var ikke favorittplassen min ledig også, rett til venstre ved vinduet når du kommer inn døra. Der er nemlig pultene litt bredere enn i resten av rommet, dessuten er det en radiator under pulten man kan støtte beina på. Særlig fint om vinteren. Beklageligvis var det enda mer bråkete her, og nå var klokka dessuten blitt så mye at det begynte å nærme seg middag, så jeg stakk.

Før jeg syklet hjem i dag, ja for jeg nevnte vel at jeg åpnet sykkelsesongen i dag?, stakk jeg ned til byggeplassen og tok et bilde så dere alle bedre kan verdsette hva en dänger egentlig er, og hva den gjør.

-Tor Nordam