I dag har jeg vært på konsert med
Trondheim Symfoniorkester. Det er visst en slik greie fysikerne pleier å gjøre fra tid til annen, men det er første gang jeg er med. Det var imidlertid knall, stort sett, så jeg satser på at det ikke blir siste. Vi hørte Mozarts Requiem i D-moll, som han ikke ble ferdig med før han døde. I tillegg til orkesteret var det et ganske stort kor, fire solister, og en sær dame som mellom hvert stykke leste opp teksten til stykke, oversatt til norsk. Vi tror i hvertfall det var det det var. Bortsett fra denne opplesingen, som ikke funket helt, var det bra saker.
Det var også overraskende stort oppmøte. Overraskende på meg i allefall. Det var masse folk fra alle lag av samfunnet (både de som går med pre-hullet dongeribukse, og de som gikk med skjorte og vest), så det er tydelig at det er poplære greier. Det viser seg også at det vanligvis er en konsert med symfoniorkesteret hver torsdag og fredag. Jeg ante virkelig ingenting om dette, så nå føler jeg meg litt dum, men jeg vet det i alle fall nå. Neste uke er det ingenting, formodentlig på grunn av påsken. Om to uker er det en konsert man har kalt fornuft og følelser. Om det har noen spesiell kobling til boken med samme navn av Jane Austen aner jeg ikke, men på programmet står i allefall Mozart - Klaverkonsert nr. 24 og Sjostakovitsj - Symfoni nr. 10, med dirigent og klaversolist Justin Brown.
Det andre høykulturell-aktige-nesten jeg skal gjøre i nær fremtid er å ta hurtigruta til Molde. Søndag klokken 10.00 går jeg ombord på
MS Trollfjord, og elleve timer senere hopper jeg av i Molde. Nesten som den derre luftskip-fly-dingsen de skulle lage i USA, som medfører at selv om selve reisen tar lengre tid enn alternativene føles det ikke som å reise, fordi du bare oppholder deg i et smakfullt innredet hus i elleve timer, og så er du fremme. Så kan du jobbe og slikt hele turen. Så på tross av at Tore prøver å overbevise meg om at stedet kommer til å flyte over av "masse grusomme solariumsbrune kvinnemennesker som røyker og hoster blod og involler og er fulle av juksegullringer og permanent" gleder jeg meg.
Spesielt ser jeg frem til å få sett litt på denne Trondheimsfjorden. Jeg har i grunnen viet den veldig lite oppmerksomhet fremt til nå, så det er på tide jeg sjekker om den egentlig er noe å snakke om. Er den for eksempel like bra som den vi har i Molde? Jeg tviler. Den har i allefall ikke like mange fjell rundt seg som den i Molde, og alle vet at en fjord uten fjell rundt ikke er en ekte fjord, men heller en lang og smal bukt. Det viser seg forresten at jeg var litt kjapp i avtrekkeren da jeg kritiserte utsikten fra Realfagbygget. Jeg sammenlignet med Høgskolen i Molde, og viste til et bilde av fjorden tatt fra røykeverandaen på HiMolde. Nå har jeg oppdaget at vi faktisk kan se havet fra lesesalen vår også, som man tydelig kan se her:
-Tor Nordam
Comments