I dag gikk jeg en tur ut på Høgskolen i Molde. Det var jo så nydelig vær, og det er jo bare ned Granlia, bort litt, forbi butikken ved Eivind, bort den der veien, og så er du der. Det viste seg imidlertid at det er en smule lengre enn som så. Mer som ned Granlia, forbi Hans, forbi Are, forbi butikken, bort og opp litt, ned forbi hagen med alle plantene, opp og bort den lange veien forbi Idrettens Hus, forbi Romsdalsmuseet, forbi Sellanrå, der alle førsteklassingene var på vei ut på skitur, forbi butikken ved Eivind, forbi Gartneriet, bort en evig lang vei, ned og opp litt, og så er du der. Det tok ca en time. Men det var en fin tur, for all del.
En stor og tom lesesal
Vel fremme var jeg litt i villfarelse. I hele min ettårige karriere som student ved Høgskolen i Molde satt jeg nemlig aldri på en lesesal, og jeg visste dermed ikke hvor slike fantes. Jeg gikk derfor til biblioteket, og kikket litt rundt der. Der var det en hel del fine grupperom, og på et av de rommene satt jaggu de to eneste jeg kjenner som går her ute. Jeg ante ikke at de kjente hverandre, men det gjør de tydeligvis. Det dreier seg om Kenneth (fra klassen min på barne- og ungdsomskolen) og Vegard (fra jobben). De jobbet med en oppgave i økonomi-ettellerannet, så jeg gikk videre etter å ha fått henvisninger til lesesal og avtale om lunsj.
Hovedgata på Høgskolen i Molde
Lesesalen var lett å finne, og den var helt kurant, men veldig stor og veldig tom. Jeg ser for meg at den er kjip når den ikke er veldig tom. Nuvel. Den hadde i allefall god trådløsdekning, så jeg klager ikke. Nettet var ikke særlig villig til å dele informasjon med meg, det eneste som skjedde når jeg åpnet nettleseren var at jeg fikk beskjed om å oppgi brukernavn og passord. guest viste seg å duge som begge deler, og vips var jeg på nettet. Det gikk imidlertid ikke særlig fort, og Thunderbird ble ikke helt venner med nettet. Det lot seg heldigvis lett løse med VPN hjem til NTNU. Da ble Thunderbird fornøyd, og alle nettsidene lastet mye raskere, uten at jeg helt ser hvorfor. Are ser hvorfor, så da er jeg fornøyd.
Forskjellen på NTNU og HiMolde er ganske diger, men samtidig ganske liten. NTNU er naturligvis mye større, men det er egentlig bare mer av det samme. Høgskolen ligner en del på Dragvoll og El-bygget i arkitektur, men jeg vil si den er penere enn begge. Det er også mange småting som gjør det til et sjarmerende sted. For eksempel står det lapper som minner deg på å lukke vinduene når du går fra rom uten vinduer som lar seg åpne, og i motsetning til på onde kapitalist-NTNU finnes det drikkeautomater som leverer andre ting enn barnelik med kullsyre, til dømes ananasbrus. Og Molde-varianten av Samfundet har fått den geniale idéen å sette opp dunker for tomflasker. Ikke bare er det mer miljøvennlig enn å kaste dem i søpla, som ofte skjer på NTNU, men pengene går også rett til billigere øl til studentene. Smart.
For de mer økonomi- og næringslivsinteresserte, som jeg antar mange er der ute, kan det også være verd å merke seg at det har kommet til to nye bygg de siste tre-fire årene. Det ene heter Kunnskapsparken, og skal så vidt jeg har forstått være et slags innovasjonssenter for oppstart av nye bedrifter der bedriftene e skal kunne få kontakt med forskningen og gode greier. Det andre bygget aner jeg ikke hva er, men det så fancy ut. Og ikke minst, Høgskolen i Molde har sinnsykt mye fetere utsikt enn man får på noe sted på Gløshaugen.
Utsikten fra kaffekroken vår på NTNU til høyre, Høgskoen i Molde til venstre
I forhold til studenttall vil jeg dessuten si at HiMolde vinner på knockout når det gjelder grupperom. Jeg synes det er grupperom over alt her på bruket, og da snakker jeg ikke om slike ubrukelige 36-plasser grupperom, men sånne som er på Realfagsbiblioteket, med plass til 4-8 stykker, og tavle. Helt genialt. Kanskje det hadde vært en tanke å overbevise noen om at vi trenger en uber-teoretisk fysikkutdanning i Molde, så kunne vi startet et lite institutt her. Hvis vi holder oss unna alt som lukter av lab trenger det ikke bli så dyrt heller, og hvis vi får et godt rykte og har høye inntakskrav kan vi få dedikerte studenter som står løpet ut, slik at vi kan produsere like mange mastergrader i året som fysikk på NTNU, uten å ha digre førsteårskull. Jeg tror jeg øyner en nisje her.
Jeg gikk også en tur ned på it-avdelingen, og snakket litt med to hyggelige unge menn. Jeg spurte om det var mulig for en Trondheimstudent å få et nøkkelkort, så jeg kan sitte her på kveldstid i ferier, og det skulle være en smal sak mente de. Først sjekket de om NTNU-kortet mitt brukte samme system som de, men det gjorde det ikke, så da tryllet de frem et nytt kort til meg. Jeg fikk bare tilgang til ytterdørene, men det tok to minutter og kostet ingenting, så jeg klager ikke. Dermed er jeg ett skritt nærmere å gjennomføre trusselen om å lese på høgskolen i påsken og i sommer.
Hmm. Jeg kom akkurat på at jeg han ikke sa noe om utløpsdatoen på kortet. Yay, kanskje jeg har blitt livstidsmedlem!
For å oppsummere: Høgskolen i Molde er et trivelig sted, der det står "SKUBB" i stedet for "SKYV" på dørene, og dessuten låner de deg en paraply om du må gå mellom bygninger (det vil si bort til den andre bygningen).
-Tor Nordam
Comments