Siden jeg ikke postet noen artikkel verken torsdag eller fredag tenkte jeg å fleske til med en lettvint søndagsartikkel i dag, for å opprettholde imaget liksom. For å gjøre det litt enkelt forteller jeg bare litt om skituren jeg gikk i dag, og for de som overhodet ikke har interesse av å lese et referat fra en tur i Moldemarka slenger jeg med noen bilder. Når jeg tenker meg om er vel forresten bildene minst like mye for de som interesserer seg for Moldemarka. Nuvel.

Jeg snakket litt med Are i dag, og da han sa han måtte stikke fordi han skulle på skitur nevnte jeg at jeg hadde tenkt samme tanke selv. Han hadde tydeligvis ikke særlig tro på planene mine, for han forlot MSN med et kjepphøyt

"Lykke til med dørstokkmila!"

Dermed var det bare en ting å gjøre, og det var å spenne på seg skiene og legge i vei. Apropos, når pappa var ung bodde det en litt forstyrret eldre fyr i et av nabohusene. En gang var han borte noen dager, uten å si fra til noen, og da han kom tilbake viste det seg at han hadde fått det for seg at det fortsatt var krig, så han hadde tatt skiene fatt, og gått til Sverige for å kjøpe sukker.

Jeg labbet uansett avgårde omtrent halv to, og da var været tett snø. Jeg lot imidlertid ikke det knekke meg, for det hadde skiftet mellom tett snø og sol med omtrent 15 minutters mellomrom hele formiddagen, og hullete skydekke gir som kjent spenstig lys.

Oppe på parkeringsplassen tok jeg til høyre, og gikk ned langs Øverlandsvannet. Derfra gikk jeg inn på lysløypa, bort til snarveien gjennom skogen ved brua før du kjører ned til Vardeveien. Det krysset jeg over til Skihytteveien, og gikk opp dit. Hele veien opp var været vakkert som bare det.

På skihytta var det fortsatt åpent da jeg kom dit, så jeg ba om en kopp kaffe. Den fikk jeg gratis, fordi damen i kassen mente den var av tvilsom kvalitet, som viste seg å bety at det var litt grut i den. Kein Problem for en garvet kaffekjelkaffedrikker som meg (Kaffekjelkaffedrikker: En som drikker kaffe laget i kaffekjel). Da jeg snudde meg mot vinduet etter å ha fått kaffen så jeg at det snødde tett. Makan.

Etter at jeg var ferdig med kaffen gikk jeg ut, og vurderte hvor jeg skulle gå videre. Snøfall til tross, jeg bestemte meg for å gå opp mot Audunstjønnan, og over fjellet til Moldevannet. Værgudene sa seg fornøyde med avgjørelsen, for kort etter tittet sola frem, og holdt seg fremme til omtrent et minutt etter at jeg var hjemme igjen.

Det ble litt bæring av ski oppover mot Tusenårsvarden, da jeg ikke er noen dreven ski-mann, og det blåser dessuten ganske heftig oppå der, så det var lite snø og mye stein.

Nedover mot Moldevannet holdt jeg meg litt på sørsiden, der det var litt mer le, så jeg kjørte på en slik ubehagelig blanding av skare og dyp snø, men det gikk stort sett bra. Litt mer bæring av ski ned de verste skrentene like før Moldevannet, og deretter en forholdsvis kjedelig tur hjemover.

-Tor Nordam