Det er mulig det bare er meg, men jeg begynner å bli en smule lei av å se ansiktet til Jon Sudbø høyt oppe på alle nettavisene her i landet. Hver gang han forsvinner nedover i glemselen greier de å grave opp noe nytt snusk, eller en ny tulling som uttaler seg. Den 19. januar kunne for eksempel aftenposten.no skrive følgende:
- Vi må kartlegge alt som er skjedd fra den første planleggingen av studien, alle søknader for godkjenning av studien, finansiering, gjennomføring, medforfatternes rolle, datagrunnlaget, analysene og forholdet til tidskriftet The Lancet. Det er et omfattende arbeid som må gjøres, slår lederen for granskningskommisjonen, professor Anders Ekbom ved Karolinska Institutet i Stockholm, fast.Er dette egentlig en nyhet? Nei, det er en beskrivelse av hva en granskingskommisjon gjør. Jeg føler egentlig at man har tynt nok overskrifter ut av denne saken nå snart. Greit nok at det er skadelig for omdømmet og blablabla, men det får da være grenser for hvor lenge journalister som vanligvis kun skriver om forskning av det slaget som viser at kaffe og/eller sex er bra/ikke bra for deg skal interessere seg for dette. Jeg sakser inn litt fra lederen i Morgenbladet for 20.-26. januar:
Den spissborgerlige snusfornuft nådde sitt foreløpige toppunkt i Dagsavisens lederartikkel onsdag, der lederskribenten belærte forskerne om å lære av journalistene, den yrkesgruppen som virkelig
vet noe om kildekritikk! "En medforfatter er ansvarlig for innholdet. Her har forskerne noe å lære av oss journalister," triumferte Dagsavisen. Et hylekor er sjeldent vakkert, heller ikke når det fremføres i sosialdemokratisk prosa.Så er egentlig en medforfatter ansvarlig for innholdet? Her er det ulik praksis, men slik jeg forstår det skal medisinske tidsskrifter følge Vancouver-konvensjonen. Den sier følgende:
Enhver forfatter skal ha deltatt i arbeidet i en slik utstrekning at han/hun kan ta offentlig ansvar for angjeldende deler av innholdet. En eller flere forfattere må ta ansvar for integriteten i helheten av arbeidet, fra planlegging til publisering.
Forfatterskap skal utelukkende baseres på:
a) Vesentlige bidrag til idé og utforming, eller datainnsamling, eller analyse og tolking av data
b) Utarbeiding av selve manuskriptet eller kritisk revisjon av artikkelens intellektuelle innhold
c) Godkjenning av artikkelversjonen som skal publiseres
Samtlige kriterier, både a, b og c, må oppfylles.Det vil jo si at når The Lancet, som er et medisinsk tidsskrift, trykker artikler kan man forvente at alle som er oppført som medforfattere kan gjøre rede for hele innholdet. I denne saken er det tydeligvis ikke slik. Og skal det være slik vil jeg også tro at det legger et hinder i veien for vitenskaplig samarbeid, ettersom man må forsikre seg om at de man ber om bidrag forstår hele artikkelen, eller la være å føre dem opp som medforfatter. I følge
Universitetsavisa er det ulik praksis på dette i ulike fagmiljøer. Jeg skal avslutte med et bittelite utdrag jeg finner underholdende fra artikkelen på Universitsavisa:
- Allerede på bachelornivå blir våre studenter opplært i å ha en bevisst holdning i forhold til kildehåndtering og eierskap til vitenskapelige data, for eksempel gjennom opplæring i skriving av laboratoriejournaler.-Tor Nordam
Comments