Dette må stå her for å unngå at en link skal bli kuttet i to på forsiden, for det skaper allslags problemer. Hva sier du til det Are?


Dette med nyttårsforsetter har jeg stort sett holdt meg unna tidligere, da jeg ikke har hatt inntrykk av at det har noe særlig for seg. Jeg mener for eksempel å huske at en slektning at meg har hatt som nyttårsforsett de siste 20 årene at hun skal slutte å røyke. At hun har hat det samme forsettet hvert år sier sitt om effektviteten. Jeg kan huske en gang på barneskolen, at læreren spurte om vi hadde noen nyttårsforsetter, og det året hadde jeg egentlig satt meg fore å bli dyktig med sprettert, så jeg tenkte at jeg kunne jo kalle det et nyttårsforsett. Resultatet var at læreren ble sint, og trodde jeg køddet med henne, og jeg ble redd og forvirret, for jeg kunne ikke skjønne hva som var galt med det. Jeg skjønner det fortsatt ikke forresten.

Etter dette kan jeg ikke huske å ha hatt et eneste nyttårsforsett, før jeg flesket til i fjor. Jeg siterer meg selv på første nyttårsdag 2005:

Jeg tenkte jeg skulle sette meg som mål i 2005 å bli norges andre spaltist, og starter derfor friskt i dag. Dagbladet har nemlig blitt enige med seg selv om at det er avisdag i dag, og da kan ikke Calcuttagutta være dårligere, selv om du ikke vil finne noe om tsunamier fra meg i dag.

Og dette forsettet har jeg stort sett overholdt. Jeg har unnet meg selv noen avspaseringer i forbindelse med flytting, noen sykedager her og der, litt over en ukes sykmelding nå før jul og et par artikler har vært en dag forsinket, men ellers vil jeg si jeg har vært en eksemplarisk ansatt, og jeg har ikke noe å utsette på arbeidsgiveren heller.

Det hender noen spør om jeg ikke bruker lang tid på å skrive en spalte hver dag, og det hender det jeg gjør. De mer gjennomtenkte spaltene med litt forskning i bunnen tar kanskje et par timer å skrive, og det går fort en time når man skal ta bilder av noe og jobbe litt med dem, men ofte bruker jeg bare en halvtime eller så på spalten. En halvtime hver dag blir jo en del heltimer i løpet av året, men på et eller annet tidspunkt på kvelden må man uansett kaste bort litt tid på ikke å gjøre noe fornuftig om man skal beholde sin mentale helse. Jeg har i grunnen funnet ut at jeg liker vel så godt å skrive en artikkel om tidvis fornuftige tema som å spille dataspill eller se på lettvint underholdning på tv. Et reslutat av dette er at jeg ikke har koblet Game Cuben min til TVen før etter eksamen, til tross for at jeg tok den med oppover til Trondheim når jeg flyttet i høst.

Ettersom jeg føler at jeg trives godt med disse spaltistgreiene tror jeg like godt at jeg setter meg det samme målet for 2006. Jeg har lekt litt med tanken på å holde meg til 3-4 spalter i uken, men jeg tror det kan ha lett for å skli ut og ikke bli til noe, så det er like godt å gå hele veien. Altså kan man se frem til ca 300 nye visdomsord fra min Mac i året som kommer. Ikke sånn å forstå at jeg bruker et innebyget program i Mac OS X som genererer artikler, det var bare et billig ordspill på "fra en eller annen forfatters penn".

Jeg har imidlertid ikke tenkt å selge meg billig, så jeg tenkte jeg skulle inngå en avtale med verden, og forsøke å få noe igjen for nyttårsforsettet mitt. Jeg har forresten et til når jeg tenker meg om. Jeg har alltid hatt som mål å være 8 timer om dagen på skolen, men når man kommer seg nedover i ti-tiden betyr det at man må bli der til seks, og det fører gjerne med seg kantinemiddag, som egentlig ikke er en bra ting. Derfor har jeg i år tenkt å forsøke å være på skolen klokken 8 så ofte som mulig. Jeg kommer tilbake med mer om dette i februar.

Som motytelse for at jeg bidrar til samfunnet på disse to måtene kunne jeg først og fremst tenke meg at Magic Online kommer for Mac. Videre hadde jeg satt stor pris på om Adobe ville innse at ingen student i verden kommer til å kjøpe Photoshop så lenge det koster rundt 6000 spenn, og lansere en studentrabatt på 90% eller så. Jeg er skråsikker på at de ville tjene penger på dette, siden det ville føre til at noen studenter valgte å kjøpe programmet, som er en stor økning fra ingen studenter. Jeg hadde heller ikke protestert om naboene mine kunne tenke seg å oppføre seg en smule mer sivilisert, og om man kunne avvikle denne ordningen med midtsemesterprøver i alle retninger. I dete hele tatt hadde det vært fint om Øystein Djupedal hadde lest brevet mitt. Jeg er sikker på at hadde han gjort det hadde han sluppet å stå i Dagbladet tidligere denne uken å si at han ikke kunne huske å ha lest noe positivt om seg selv i en avis hele høsten.

For å bevege seg mer i retning av det svulstige og vidløftige ser jeg gjerne at Isralere og Palestinere innser at løsningen ikke er å skyte på hverandre, at Iran og Nord-Korea innser at atomvåpen ikke vil gi dem noe, og at de uansett aldri vil kunne bruke dem uten å bli utslettet selv og at verden innser at global oppvarming er risky business. Og på ca samme nivå av både vidløftighet og usannsynlighet burde SiT innse at samme hva de sier om porsjonstørrelse var det en frekk avgjørelse å sette opp prisen på middag fra 39 til 45, og at kaffebaren burde ha åpent en halvtime lengre enn kantinen. Og med det samme jeg er i gang med å ønske meg ting jeg ikke kan få skulle jeg ønske Dagbladet ville innse at det ikke er en nyhet at man kan nå langt med en sexy stil, og at Aftenposten kunne kjøpes i Trondheim uten tusen sider med boliger til salgs i Oslo.

Det siste der var egentlig ikke en dårlig ide, når jeg tenker meg om. Spesialtilpasset avis. Aftenposten kommer jo i forskjellige deler fra før, så hvorfor ikke putte alt som folk utenfor Oslo driter i i en egen del, og selge den i resten av landet uten den delen? Eller med valgfrie deler. En slags avisbar, der man kunne plukke de delene man ønsket. Det hadde vært noe. Det hadde i allefall ført til at jeg kunne lese Aftenposten uten dårlig samvittighet for at jeg kaster halve avisen urørt.

Da tror jeg at jeg avslutter her, jeg har jo tross alt et integral å integrere, og dessuten er jeg tom for kaffe. I kveld skal jeg sannsynligvis bare produsere ett smell, ved hjelp av en flaske musserende vin, men jeg regner meg jeg tar bilder av andre folks eksploderende penger, og hvis det blir noe bra kommer vi sikkert tilbake til det. La meg så oppfordre til ikke å belaste mobilnettet med masseproduserte nyttårsmeldinger med plast-preg, og ellers ønske alle våre lesere et riktig godt nyttår.

Her vil forhåpentlig dagens integral dukke opp før klokken ni.

-Tor Nordam