(Det skulle naturligvis stått jól, med slik aksent eller hva det heter, i tittelen også, men det er dessverre en sikkerhetsrisiko, så det går ikke.)

Ja, da var altså julaften over oss igjen. Den har i grunnen sneket seg litt på meg denne gangen, der jeg har ligget forsvarsløs i sengen min de siste to ukene. De siste dagene er det egentlig mer latskap enn sykdom som har hatt skylden, men uansett er konsekvensen at jeg har unnsluppet førjulstida med minimalt med stress. Jeg har faktisk skaffet til veie alle årets julegaver på bare to byturer. På to butikkturer faktisk, da jeg begge gangene kun var innom en bokhandel. Bokhandler er geniale. Da tenker jeg litt sånn utvidet bokhandel som også selger filmer, og som er noe helt annet enn en litt sånn utvannet bokhandel, som selger mer servietter og nips enn bøker. De synes jeg egentlig ikke vi trenger så mange av, for det finnes i grunnen nok butikker som spesialiserer seg i servietter og nips uten at bokhandlene trenger gjøre det samme.

I familien min er vi nå ferdige med det offisielle juleprogrammet. Vi har spist middag (pinnekjøtt), vi har spist dessert (multer og krem) og vi har åpnet pakker. Det er tydelig av vi begynner å bli voksne, for i år måtte vi krangle en stund om hvem som skulle dele ut pakkene. Jeg merker også at jeg begynner å bli voksen når folk spør meg hva jeg ønsker meg. Saken er nemlig den at jeg har ikke lenger lyst på radiostyrt bil og kjemisett. Jeg har egentlig lyst på en ny skjorte og et par tjukksokker. Og jommen fikk jeg ikke begge deler, og litt av hvert annet, så jeg sier meg meget fornøyd med julen. Kanskje nesten mer fornøyd enn da jeg var mindre. Jeg fikk jo gjerne tjukksokker og en skjorte og litt av hvert den gangen også, men da ønsket jeg meg jo slike ting som radiostyrt bil og kjemisett, og det fikk jeg ikke.

Kjemisett har forresten fullstendig mistet sjarmen etter at jeg har tatt grunnfag i kjemi. Bare som en liten observasjon. Jeg mener, det er ikke så sinnsykt morsomt å være på en ekte lab, men ekte glasskolber og ekte svovelsyre, så hva i alle dager kan man gjøre med et kjemisett? Det eneste som er gøy er jo å sprenge ting, og det trenger man hverken kjemisett eller lab for å gjøre.

Men nå er som sagt det fastlagte programmet ferdig for min families del. Det som gjenstår nå er å stikke ut en tur. Dag og jeg gjorde dette første gang for en hel bråte år siden, da vi gikk en lengre tur på kvelden på julaften, rundt klokka tolv og utover. Det samme gjorde vi året etter. Det året oppdaget vi forresten at Shell faktisk stenger noen timer på julaften, men at det står rånere utenfor allikevel.

I fjor husker jeg vi kjørte en tur utover til Kvam, og gikk en tur ned til Kringstadbukta. Det er nok en god kandidat i år også, det spørs bare på været. Det har jo vært varierende mellom kjipt og jævlig tidligere i dag, så det er i grunnen været som bestemmer om det blir noen tur. Fra vinduet mitt ser det kjipt ut, så da holder jeg en knapp på tur. Jeg for forsøke å kommunisere litt med Dag etterhvert, så får vi se.

En ting til forresten, Are, Silje, Camilla og Kristine, har vi bestemt oss for en organisasjon i år? Jeg går ut fra det ikke blir Tamiltigrene i år heller, men har noen andre tenkt over saken?

Uansett ønsker jeg alle en God Jul, og hils alle kjente, etc. I morgen er det jo en dag for refleksjon og ettertanke, så da skal jeg se om jeg ikke får satt meg med med mattebøkene og fått litt skikk på de integralene jeg lovte dere.

-Tor Nordam