I dag skal jeg være så frekk at jeg snakker stort sett om ting som angår meg. Jeg skal nemlig kjapt oppsummere de fire fagene jeg har eksamen i i år. Jeg kjører på, uten mer vissvass:
Partikkelfysikk
Som tittelen antyder dreier dette seg om partikler. Jeg har snakket om partikler før, så de fleste vet vel hva det dreier seg om. Det er stort sett elementærpartikler, og kombinasjoner av to eller tre av disse. Det er egentlig et ganske interressant fag. Vet dere for eksempel hvorfor protonet er stabilt, mens nøytronet ikke er det? Det er fordi nøytronet kan henfalle til et elektron og et proton og sikkert et antinøytrino for å bevare leptontallet, mens et proton kan ikke henfalle til noe som helst, fordi det ikke finnes en kombinasjon av partikler som bevarer ladning og alt det der og som samtidig er lettere enn protonet. Det er nemlig et krav at en partikkel alltid må henfalle til noe som er lettere, og den massen som blir til overs blir til energi. Einstein og alt det der.
Faststoffysikk
Jeg ser egentlig for meg at jeg har snakket om dette også. Det dreier seg altså om fysikken til faste stoffer, og stort sett i pene tilfeller, det vil si stoffer med en relativt enkel krystallstruktur som er enkel å regne på. Opprinnelig var Kristian og jeg skeptisk til dette faget, men han sa han hadde hatt en åpenbaring i helgen, så jeg skal se om jeg ikke får litt bedre følelse for det jeg også. Uansett tror jeg at jeg ved en senere anledning skal poste noen av bildene vi tok på laben med elektronmikroskopet. Ganske kule i grunn.
Statistisk fysikk
Hvis du har en kule i bevegelse inni en boks kan du forutsi hvor den kommer til å være i fremtiden. Har du to kuler går det også greit, og har du tre lar det seg gjør om du antar at ikke alle tre kolliderer på en gang. Har du derimot 10^22 partikler er det straks værre. Det er da du innser at statistikk er din venn. Du er nemlig aldri interressert i å vite hvor alle disse partiklene er, og hvor de er på vei, du greier deg lenge med å vite hva de gjennomsnittlig driver med. Denne oppførselen beskriver vi med de kjente størrelsene volum, trykk og temperatur. 10^22 er forresten et greit tall å huske. Avogadros tall, 6,02x10^22 er antall partikler i et mol. Et mol er et tall, akkurat som et dusin, bare mye større. Et mol er så mange partikler som det er i 18 gram vann. Det er altså et ganske typisk antall atomer i en liten desj materie.
Kompleks analyse og differensialligninger
Kompleks analyse dreier seg om roten av -1. Dette er et sjokkerende tall, til tross for at det ikke har fått noe drept, slik roten av 2 har. Det representerer nemlig ikke noen ting. Som man vet er det ingen vanlige tall som ganget med seg selv gir -1. 1^2=1 og (-1)^2=1. Så hva gjør man så om roten av noe negativt dukker opp i en utregning? Man kaller svaret i, regner videre mens man holder seg for ørene og nynner høyt, og smiler når svaret stemmer med det man forventet. Eller det var i allefall slik man gjorde det for noen hundre år siden. Nå om dagen er dette mer stuerent, og det er dessuten skrekkelig praktisk. Derfor har man et fag dedikert til denslags.
Seså, nå føler jeg at vi alle kjenner hverandre mye bedre. Nå kan jeg se en Babylon 5-episode med god samvittighet.
-Tor Nordam
Comments