Jeg leste Racines Fedra her forleden dag, og kom til å tenke på at jeg har lovet dere flere mytekretser. Racines tragedie, for det er en tragedie, er hentet fra den athensk-minoiske mytekretsen. Den er interessant. Himmel møter jord. Gjennom slektsleddene i alle fall. Aricia, etterkommer av jorden, figurerer ikke like prominent i den eldre mytekretsen som hun gjør i Racines tragedie, men Helios, solens, slekt er sentral.
Historien begynner med guddommelig utroskap: Helios, Solen, som hver dag reiser over himmelen, blir vitne til kjærlighetsgudinnen Afrodites utroskap med krigsguden Ares. Afrodite er gift med smedeguden Hefaistos og burde derfor ikke leke med andre. Helios sladrer til den forsmådde ektemann som tar en passende hevn: Han smir usynlige lenker (noe han også gjorde ved andre anledninger og sikkert var ganske god på) på sengen, og disse binder Afrodite og Ares i en uheldig stilling, og jo mer de sloss for å komme løs, jo strammere ble de bundet. Hefaistos inviterte alle gudene for å komme og le av paret.
Afrodite likte ikke dette noe videre, og Afrodite er en noe langsint kvinne. Hun bestemte seg for å hevne seg på Helios' ætt gjennom hans datter Pasifaë. Denne giftet seg med kong Minos, sønn av Zeus og Europa, som jeg nevnte i min forrige mytologi-artikkel. Pasifaë ble mor til Minotauros som Minos stengte inne i labyrinten. Det kan spekuleres i om Afrodite hadde sitt å gjøre også med denne galskapen, men historien forteller at det var Poseidons raseri som gjorde dronningen forelsket i en vakker okse.
Tilknyttet denne historien er fabelen om Daidalos, labyrintens arkitekt, og hans sønn Ikaros, som begge ble stengt inne i labyrinten for å ikke røpe dens hemmelighet. Daidalos var imidlertid sivilingeniør, og utdannet til å tilpasse seg enhver situasjon. Han konstruerte vinger av voks til seg selv og sønnen, men sønnen fløy som kjent for nær solen slik at voksen smeltet og styrtet i havet. Daidalos dro til Cumae (som også figurerer i min forrige artikkel) og hogde inn historien i en port.
Det er i forbindelse med Minotauren tragedien virkelig begynner å utspille seg for Helios' etterkommere. Som straff for at kong Aigevs drepte kong Minos' sønn, krevde Kreta en sending av sju gutter og sju jenter årlig. Disse ble foret til Minotauros i labyrinten. Den tredje gangen dro Aigevs' (eller Poseidons', alt etter hvilken historie du hører på) sønn, Theseus med dem, og da han kom til Kreta var han selvsagt så fantastisk kjekk at begge Minos' døtre forelsket seg i ham med en gang.
Jeg regner med at dere kjenner til historien om hvordan Ariadnes tråd reddet Thesevs: Uten den ville han ikke vært i stand til å finne veien ut av labyrinten etter å ha drept monsteret. Som takk tok han med seg Ariadne fra Kreta, men ble raskt lei av henne og satte henne fra seg på en steinknaus, på Naxos. Historiene varierer med hensyn til hvorvidt hun døde eller ble hentet at Dionysos og ble hans kone. Disse to historiene er faktisk forenbare, da Dionysos er en såkalt khtonisk guddom, altså underjordisk, tilhørende dødsriket. Ariadne er i noen historier en slags dronning i underverdenen.
Thesevs giftet seg så med Fedra, Ariadnes søster, og tar henne med hjem til Athen. Men Afrodites hevn er ikke særlig snill. Hun kaster en vill og ulovlig lidenskap over Fedra: Hun forelsker seg i Hippolytos, Thesevs sønn med amazonedronningen Hippolyta (eller Antiope, avhengig av tradisjonen). Dette er incestuøs og dermed fryktelig ulovlig kjærlighet, i tillegg til at det selvsagt ville innebære et svik mot kongen, noe som bare gjør det verre. I Racines versjon er Fedra ikke en spesielt usympatisk karakter, heller det motsatte, men i eldre versjoner er hun ikke snill: Hun legger ann på stakkars unge Hippolytos, og da han avviser henne, anklager hun ham for å ha voldtatt henne. Thesevs reagerer i raseri, og nedkaller Poseidons hevn over ham. Han blir drept av et sjøuhyre.
Hos Racine kjemper Fedra mot Afrodites hevn, men gir etter når hun tror Thesevs er død (han reiser jo som alle store helter til dødsriket - men i motsetning til de fleste, flørter han med Hades' kone når han er der). Det er heller ikke Fedra, men hennes tjenestepike Oinone, som anklager Hippolytos (det var 'usannsynlig' at en høybåren kvinne skulle falle til slike dybder). Enden er imidlertid den samme: Hippolytos dør. Heldigvis finnes guder og halvguder som kan ordne opp i urettferdighet, og Hippolytos vekkes opp igjen av legeguden Asklepios (sønn av Apollon), og lever videre.
Comments