Da har jeg akkurat kommet hjem fra en middag hos en franskmann. Jeg var der fordi Camilla var invitert med følge. Det er første gangen jeg har vært på noe som følge, bortsett fra familiemiddager hos familien Camilla, men det blir noe annet. Anledningen var forøvrig at NTNUI Aikido ble 20 år i år, og da var det nedsatt en komité for å arrangere mellom annet jubileumsmiddagen, og når alt dette nå er vel overstått følte de at det var på sin plass med en middag for komitéens medlemmer. Jeg klager ikke, ettersom jeg fikk en trivelig kveld. Jeg hadde forresten også gjort en innsats i arrangeringen, ettersom jeg måtte ringe noen folk å spørre om priser på utleie og middag, da Camilla lider av en skikkelig nasty telefonskrekk.
Uansett var middagen hos Mathias, som er fransk. Det var et slags koldtbord-ting, og alle hadde med noe mat, og gode greier. Jeg bakte olivenbrød og soltørkettomatbrød, som ble ganske greit, særlig med tanke på at jeg aldri har prøvd det før. Etterpå fikk vi oster med stram lukt, og til slutt en fantastisk sjokolade-mousse med bringebær. Men det var ikke poenget. Poenget var at vi fikk calvados.
Men fikk vi calvados før middag? Avkjølt "calva" er jo som kjent den helt riktige aperetifen for de "hippe". De med "lindress" og laid-back "holdning". Nei, vi fikk ikke calvados før middag. Vi kunne velge mellom anisbrennevin med is og vann, eller bringebærsaft. Jeg tok bringebærsaft. Det var veldig godt. Men etter middag, til desserten, fikk vi calvados. Fremdeles uten lindresser i sikte. Vi drakk den i grunnen akkurat som jeg ville drukket en cognac, altså etter middag, sammen med dessert og kaffe. Jeg hadde nesten litt laid-back holdning, men det var på en måte en konsekvens av at jeg satt på en pute på gulvet. Altså ikke min feil. Calvadosen var uansett god, og smakte i grunnen epler, og luktet en smule fruktig. Helt klart noe å vurdere neste gang det er på tide å kjøpe inn denslags.
En annen som var der i egenskap av å være følge var Bjørn. Bjørn var på noen av de få kendo-treningene jeg var på i vår, og det var hyggelig å snakke med ham igjen. Han visste litt av hvert om universitetssystemet i Storbritannia, og i USA forsåvidt, og kunne oppklare et og annet jeg lurte på der, om doktorgrad og slikt. Interressant, men ikke noe jeg skal skrive om nå. Det ville være å kaste bort en god artikkel jeg kan skrive senere. Det samme gjelder utdanningsystemet i USA. Derfor går jeg nå og legger meg. Enkelt og greit. Naboene er uvanlig stille til lørdag å være, men jeg klager ikke. Egentlig hadde jeg sett frem til snø og kulde, fordi det ville dempe folks bråkete utendørsaktiviteter, men denne snøen lar jammen vente på seg, og på tirsdag, f.eks. var det en dame som satt ute og sang, tilsynelatende fordi hun hadde vært på byen og rotet bort nøkkelen sin. Hadde det vært ekte novembervær hadde hun ikke holdt ut i to timer nei, hihihi. Ahem.
-Tor Nordam
Comments