Som de aller fleste her er klar over, bodde jeg i Peru i år 2000. Det var interessant på mange måter (minn meg på å pimpe AFS ved en annen anledning), ikke minst fordi jeg havnet midt oppe i en heller stor politisk krise og fikk se den på nært hold. Man får ikke denne typen kriser i Norge (hvor det er stort når en politimann selger pass). Mer spesifikt mener jeg den type politisk krise der den nasjonale sikkerhetssjefen,
Vladimiro Montesinos (klikk på linken. Han ser super-slesk ut),(hvis hovedoppgave er å bekjempe narkodyrkingen og dermed terrorismens viktigste økonomiske base) viser seg å være en såkalt "big-time drug lord" og republikkens president,
Alberto Fujimori, flykter til Japan med 30 kofferter fulle av penger fra statskassen.
Alt dette skjedde mens
Alejandro Toledo, den nåværende presidenten, snakket om å få landet til å reise seg (i revolusjon) mot den korrupte regjeringen og brukte retorikk som minnet veldig om en viss Benito fra 1930-tallet. Heldigvis ble det slutt på disse tendensene da han ble valgt. Stort sett.
Montesinos, narkotikabaronen flyktet til Panama, hvor han gjennomgikk plastisk kirurgi, men glemte å drepe kirurgen (en såkalt slip-up), og ble senere arrestert i Venezuela og sendt tilbake til Peru.
I dag, eller i går (vanskelig å si med tidsforskjellene. Forskjellige lands aviser sier forskjellige ting), ble Fujimori arrestert. I Chile. Man kan spørre seg hvorfor han ville være dum nok til å dra til et land som, i motsetning til Japan (som er landet han ble født i, noe som ikke hindret ham i å bli president i Peru, selv om Peru har krav om at presidenten skal være født i landet), har utleveringsavtale med Peru. Særlig med tanke på at
interpol har etterlyst ham lenge.
Angivelig anså han det som et første steg på veien til å bli president igjen. Han annonserte sitt kandidatur for valget i 2006.
Overrasket? (Med tanke på at han stjal statens penger, ble fjernet etter en enorm korrupsjonsskandale, for ikke å nevne at hans nærmeste rådgiver viste seg å være det man på godt norsk kaller en skurk). Dette er ikke noe nytt.
Alan García, for eksempel, som forlot Peru for mange år siden (etter en politisk styggedom), sammen med statens gullbeholdning, som han senere solgte, var lenge i eksil i Frankrike. Han stilte imidlertid som presidentkandidat i 2001, og ble bare slått med en liten margin av Toledo. Men det er med på å forklare hvorfor noen i det hele tatt ville være villige til å la en mann som Toledo bli president. Pest og kolera og alt det der.
Stakkars Peru.
Comments