Her en dag denne uken var det skikkelig barskt nordlys. Skikkelig villt i barten. Derfor skriver jeg om det i dag. Og for å begynne med begynnelsen, så starter det hele med sola. Som de fleste sikkert vet. Det dreier seg om ladede partikler fra sola, som sendes ut mer eller mindre hele tiden, men ekstra mye når det er action på sola. Store eksplosjoner og slikt. Det skjer fra tid til annen, og da er det som regel helt kwazy nordlys, og da er det som regel overskyet. Ladede partikler sier jeg, og det har du sikkert hørt før også, så la oss være litt mer presise. Det dreier seg stort sett om hydrogen, men det er i plasmaform, som vil si at elektronene ikke er bundet til protonene.

Disse partiklene sendes naturligvis ut i alle retninger, i allefall sånn ca. Magnetfeltet til sola er ikke en klar greie med to poler slik som på jorda, det er et vanvittig kråkereir, så vi antar at disse partiklene sendes ut sånn ca likt i alle retninger. De som nærmer seg jorda blir så påvirket av jordas magnetfelt. Uten at jeg helt kan se hvorfor blir de ladede partiklene fra sola stort sett presset mot polene før det treffer atmosfæren. Jo lengre nord man er jo mer sannsynlig er det altså å se nordlys. I følge wikipedia ser man nordlys ca 5 ganger i året ved 45 grader nord, og omtrent hver eneste natt ved 55 grader. Trondheim ligger på 63 grader, så jeg stiller meg tvilende til den siste påstanden. Det samme gjelder naturligvis for den sørlige halvkule. Det er forresten mulig at det med 55 grader er riktig i USA, ettersom den magnetiske polen faktisk ligger i canada, og sirkelen der det er sannsynlig å se nordlys er sentrert om den.

Saken er i allefall den at disse partiklene treffer atmosfæren forholdsiv brutalt. Ettersom dette er ladede partikler (stort sett elektroner visstnok) utgjør de en strøm. Dette kalles en Birkeland-strøm, etter Kristian Birkeland, som viste mye rart, og som var en av bakmennene bak Birkeland-Eyde-prosessen for å fiksere nitrogen fra atmosfæren, som Norsk Hydro er grunnlagt på. Han viste blant annet hvordan ladede partikler vil bevege seg inn mot en kule med et magnetfelt.

Nå disse ladede partiklene treffer atomene i de øvre lagene av atmosfæren, fra ca 100 km og oppover, blir atomene eksiterte. Det vil si at elektronene får høyere energi, og legger seg i høyere skall. Når de hopper inn igjen gir de fra seg denne ekstra energien som fotoner. Fargen på nordlyset er dermed bestemt av atomene som sender ut lyset. Den mest vanlige fargen, grønt (557.7 nm) stammer fra oksygen. Det gjør også rødt (630.0 nm), mens blått (427.8 nm) stammer fra nitrogen. Hvorfor grønt er det mest vanlige er jeg sannelig meg ikke sikker på. Jeg ville jo trodd rødt skulle være mer vanlig siden det har lavere energi, men slik er det tydeligvis ikke.

Her burde jeg egentlig ha lagt med noen bilder, det ville jo vært en ypperlig anledning, men jeg tror faktisk ikke jeg har tatt et eneste lite nordlysbilde med digitalkameraet mitt, så jeg har ikke noe slikt liggende. Skam på meg. Jeg skal love å forsøke hardere.

-Tor Nordam