Blæsting er det man kaller det på NTNU når man står i en eller annen høyt trafikkert korridor, og prakker løpesedler på forbipasserende. Det kan være løpesedler av forskjellig slag, men det er lite av den gammeldagse politiske løpeseddelen, og mye av den som vil ha deg til å melde deg inn i noe, eller bli med på et eller annet spesifikt arrangement. I dag har jeg blæstet i den siste kategorien, i anledning kameraklubbens hyttetur om en uke.
Jeg er selv ikke spesielt begeistret for blæstere. Jeg er en litt kontaktsky type, og jeg er derfor tilhenger av å ta i bruk e-post og nettet for å finne informasjon om ting jeg lurer på. Å få informasjon om noe jeg ikke lurer på prakket på meg er jeg derimot mindre glad i. Derfor pleier jeg f.eks. å gå i andre etasje i sentralbygget når jeg skal lengre distanser. Det jeg derimot pleier å passe på er å si høflig neitakk om noen tilbyr meg en løpeseddel jeg ikke vil ha. (Bortsett fra om
Unge Høyre vil gi meg en FrP-løpeseddel.) Det er det slett ikke alle som gjør.
De vanligste teknikkene for å slippe å bry seg om det som står på en løpeseddel er først og fremst å ikke si noe, bare gå forbi. Den nest vanligste er å late som om du ikke ser personen som deler ut løpeseddelen. Dette er slett ikke lett når man går helt alene utenom rushtiden, men det er de som prøver seg da også. Og enkelte av dem hopper tilogmed unna om man tar et skritt mot dem. Den nestnest vanligste teknikken er å ta i mot en løpeseddel, for så og kaste den i nærmeste søppelbøtte, gjerne få meter unna, og sist av alt kommer det å si netiakk.
Jeg er litt usikker på om dette er typisk norsk. Vi er jo så kalde og kjipe her i Norge, vi snakker jo ikke i heisen engang. Det var forresten en mann som snakket til meg i heisen på Gløshaugen en gang, men han hørtes finsk ut. Da jeg var i italia fikk jeg imidlertid oppleve Italinske holdninger til gateselgere, folk som vil ha penger, folk som bare lager rare lyder og vil ha oppmerksomhet, og folk som vil selge deg et utrolig gunstig mobilabonnement. Cecilia var jo for det meste sammen med oss når vi gikk rundt i byen, og hun avviste alle disse menneskene ved å snakke norsk til dem. Altså temmelig likt norsk oppførsel. Ikke slik å forstå at jeg avviser folk på italiensk, men det viser seg altså at selv åpne og vennlige middelhavsland-beboere ikke digger å høre på mas om hvorfor de bør kjøpe CityWeb i stedet for det internettabonnmentet de har.
Jeg synes egentlig denne konsekvente avvisningen er litt synd. Derfor pleier jeg ofte å ta i mot løpesedler fra personer som ser ut som om de deler ut noe politisk orientert, for eksempel hvis det er en helt vanlig person med vanlige klær og ryggsekk, som tydelig ikke jobber for et strømlinjeformet firma. Jeg praktiserte dette i London da jeg var der, og jeg ble dessverre skuffet hver gang. Det viste seg å være reklame for en spåkone eller ligndende, som de sikkert delte ut for å tjene noe cash til å fortsette backpackerferien sin eller noe slikt.
*Naturlig avslutning*
-Tor Nordam
Comments