Hei, og gratulerer med ny jobb.

Som en av de som stemte på deg og ditt parti ved valget tenkte jeg at det var på sin plass å sende deg et brev, for å dele noen av mine synspunkter med deg. Du er jo en av mine representanter på Stortinget, og jeg er for tiden student, så jeg føler det blir riktig at jeg skal henvende meg til deg. Jeg forstår naturligvis at om alle Norges studenter skulle skrive brev til deg ville du få tid til lite annet enn å sprette konvolutter, for det er vel noe slikt som 120.000 studenter i Norge (104.000 personer søkte utdanningsstipend fra Statens Lånekasse for Utdanning i 2001), men jeg regner ikke med at alle kommer til å skrive brev til deg. Men hvis du vil kan du godt late som om jeg er rimelig representativ for de fleste andre, og således legge stor vekt på det jeg sier.

Det første jeg vil si er at jeg er meget glad for at en person fra et sosialistisk parti har ansvaret for høyere utdanning. De siste årene har vært preget av et forsøk på å effektivisere og strømlinjeforme utdanningen etter noe som kan minne om en modell fra en privat bedrift. Dette fokuset på "kvalitet" har jeg liten tro på, og en økning av den obligatoriske arbeidsmengden tror jeg er egnet til å kvele det lystbetonte, persontilpassede selvstudiet. Jeg forstår jo at det er et økende problem at mange studenter ikke egentlig produserer vekttall, eller tar en utdanning som kan brukes til noe, men generelt tror jeg et samfunn der flere har høyere utdanning er en bra ting. Du trenger ikke se lengre enn til en statistikk over hvem som stemmer Fremskrittspartiet for å finne eksempler på dette.

Et av de verste utslagene av kvalitetsreformen er den økte bruken av midtsemesterprøver. Mange mener at dette er en bra ting, og kommer med det gamle poenget om at hvis du har en dårlig da på eksamen kan du ødelegge et halvt års innsats på bare noen få timer, men det har jeg lite til overs for. En knallsterk midtsemester som teller 20% utjgør uansett for lite til å redde deg om du kollapser på eksamen. Det eneste den gjør er at den tvinger meg til å jobbe jevnt gjennom året med alle fagene, som av ulike grunner kan passe dårlig, og hvis man gjør en svak midsemester er det det samme som å trekkes en karakter ned på eksamen. Får man 40% på midtsemesteren og 90% på eksamen burde det være liten tvil om hva som er representativt, men karakteren blir fortsatt B. Dette synes jeg er et stort problem, og om du kunne ordne opp i dette innen onsdag klokken 10.15 hadde jeg blitt meget fornøyd. Jeg har stor tiltro til deg.

En annen ting jeg føler er viktig å kikke litt på er dette med forskjellen på Høyskole og Universitet. I utgangspunktet skal jo dette være en hel del, men det kan virke som den er på vei bort, med nye universiteter alle veier. Særlig på mitt universitet, NTNU, er dette noe jeg legger merke til. Langt de fleste av de som studerer fysikk ved NTNU er jo sivilingeniørstudenter, eller kanskje teknologistudenter, jeg er ikke helt oppdatert på hva de liker å kalle seg, men det hører vel egentlig mer hjemme på en høyskole. Tradisjonelt sett har det jo vært slik at de som vil drive med grunnforskning har gått på universiteter, mens de som vil bli et eller annet har gått på høyskoler, og sånn kunne det i grunnen godt fortsette. Da ville man jo delvis bli kvitt dette problemet med alle de umotiverte studentene på universitetene, og så kunne man heller kvalitetsreformere høyskolene, og innføre mer obligatoriske aktiviteter der, ettersom kreativ og selvstendig tenking er mindre viktig for en ingeniør enn en forsker.

Fra det jeg har skrevet så langt skjønner du kanskje at jeg er opptatt av høyere utdanning. Det er jo ikke urimelig, ettersom jeg er student, men jeg tror ikke mine grunner for å være opptatt av dette er kun egosentriske. Det er viktig å ha en utdannet befolkning, og høyt utdannet arbeidskraft er jo en av de tingene vi er gode på i Norge. Dette tror jeg det er viktig å ta vare på. En gang må jo oljen da slutt, og da må vi finne på noe annet. Jeg har ikke svaret på hva det skal være, men jeg tror det er rimelig sikkert at vi ikke kan bli konkurransedyktige på jordbruk. Det er derfor en liten bekymring for meg at høyere utdanning nå er plassert under samme departement som resten av oppveksten. Alle vet jo at gode oppvekstforhold er viktig, og jeg ser for meg at de delene av oppveksten som kommer før lett kan få mer oppmerksomhet i media. For å ta et eksempel kan jeg sakse fra dagbladet.no:

I Stoltenbergs regjering skal tobarnsfaren fra Sør-Trøndelag være kunnskapsminister, en ny post som tar for seg barns oppvekst fra de er født til de trår ut i voksenlivet som 18-åringer.

Dette er jo en fullstendig hårreisende beskrivelse av din stilling, som ikke nevner høyere utdanning med et ord. Den nevner faktisk ikke tredjeåret av videregående skole engang. Dessverre kan jeg se for meg at slik tankegang som dette kan være representativt. Barndommen og ungdomsårene er jo meget viktige, og det er jo her mennesker får formet svært mange av sine meninger, det er her de begynner, eventuelt ikke begynner, med narkotika, og det er i det hele tatt her de lærer å være mennesker som fungerer i samfunnet. Og det er klart dette er viktig, men det er også viktig at fokus ikke forsvinner fullstendig fra høyere utdanning. Dere politikere er jo avhengige av å forholde dere til media, og dennes "dagsorden-funksjon", men også saker som ikke selger VG er viktige. Faktisk vil jeg gå så langt som å si at saker som hjelper VG å selge som regel er uviktige, og det er nødvendig å også jobbe med saker som ikke får like mye oppmerksomhet som debatten omkring tradisjonelle muslimske klesplagg i skolen.

Da tror jeg at jeg stort sett har sagt det jeg ville si, og hvis det er noe jeg har glemt får jeg heller komme tilbake til det senere. Det samme vil jeg naturligvis gjøre om du foretar deg noe jeg føler fortjener kritikk, såvel positiv som negativ. Da vil jeg bare avslutte med å ønske deg lykke til i en vanskelig og viktig jobb. Ikke bare skal du påse at barna får barnehageplass, at de lærer engelsk og blir dyktigere enn dagens lærerskolestudenter i matte, men du må også passe på at de ikke begynner med narkotika, eller blir behandlet dårlig av sine foreldre. Og i tillegg må du forsøke å rette opp skadene etter flere år med en statsråd fra Høyre som ansvarlig for forskning og høyere utdanning. Det høres tøft ut, men jeg har tro på at du kan greie det, hvis ikke ville jeg ha stemt på noen andre.

Vennlig hilsen
Tor Nordam
Skribent på www.calcuttagutta.com

Brevet er oversendt statsråden via hjemmesidene til utdannings- og forskningsdepartementet.