4. oktober, det vil si i går, ble vinnerne av årets Nobelpris i fysikk offentligjort. I år, som vanlig i det siste, var det tre stykker som delte prisen. Det som derimot ikke er så vanlig er prisen ikke gikk til noe faststoff-greier. Det gjorde den forsåvidt ikke i fjor heller, men jeg tror Arne Brattås sa at 13 av de siste 20 hadde gått til faststoff-greier.

I år er det optikk som er temaet. Halvparten av prisen gikk til Roy J. Glauber, fra USA,

"for his contribution to the quantum theory of optical coherence"

og halvparten til John L. Hall, fra USA, og Theodor W. Hänsch, fra Tyskland,

"for their contributions to the development of laser-based precision spectroscopy, including the optical frequency comb technique".

Glaubers bidra til kvanteteorien for optisk koherens består av en artikkel i Physical Review Letters i 1963, og to oppfølgere senere samme år. Det er altså over 40 år siden mannen gjorde dette arbeidet, og plutselig får han vite at han har vunnet 5 millioner "kroner". Det må være litt som å arve en fullstendig ukjent onkel i Amerika. Men det er klart at grunnen til at denne mannen får halvparten av prisen er at arbeidet han i årene som har gått har vist seg å være svært viktig, og har dannet grunnlag for kvanteoptikken siden da.

Så hva er det egentlig det dreier seg om? Jeg er usikker på de nøyaktige detaljene, men han samkjørte i allefall en del eksperimentelle data med QFT og forklarte litt av hvert. Men jeg skal på et foredrag om dette på mandag, så da får jeg vite det. Bo-Sture skal fortelle, og han har sagt at kvanteoptikk er hur enkelt som hälst. Det er jo bara mattematik.

De to andre fyrene har drevet med ting som relaterer til laser og slikt. Hall var forøvrig en av de som trakk i trådene da meteren ble omdefinert i 1983. På dette tidspunktet hadde man naturligvis gitt opp å bruke en kjepp som meternormal, men da man i 1960 definerte den som et visst antall bølgelengder i strålingen fra en viss overgang var man uheldig og valgte en spektralinje som var en smule asymmetrisk, hva nå det betyr. Det man da gjorde var at man sa at lyshastigheten i vakum er 299792458 meter per sekund, som er et eksakt tall, fordi man samtidig definerte meteren til å være den lengden lyset går på 1/299792458 sekunder i vakum.

Men det var ikke alt disse gutta har bidratt med, nei. For den nye definisjonen av meteren viste seg egentlig å være ubrukelig, og man fikk derfor et skrikende behov for en måte å måle optiske frekvenser nøyaktig. Jeg henter denne informasjonen fra nobelprize.org, og etter dette tar det egentlig litt av, så jeg er ikke helt med på nøyaktig hva det er de har gjort, bare at det har vært et pågående arbeid fra ca 1976 og til utover 90-tallet. Jeg kan nok komme tilbake med mer om dette også etter at jeg har vært på foredraget til Bo-Sture.

Poenget er i allefall jeg synes man bør ha hørt om andre nobelpriser enn fredsprisen, og nå vet alle at fysikkprisen i år gikk til en mann som la grunnlaget for kvanteoptikken, og to fyrer som utviklet en måte å måle latterlig korte bølgelengder svært nøyaktig.

Kilder/Videre lesing:
Pressemelding
Enkel forklaring
Vanskelig forklaring
R. J. Glauber, Physical Review Letters 18, 84, 1963

Den enkle forklaringen er kanskje litt enkel, men ganske fin allikevel. Anbefales for hobbyfysikere.

-Tor Nordam