De fleste av våre faste lesere husker sikkert at jeg tenkte høyt om bærbar lagring og andre grunner til å spa penger ut av vinduet i mai. Nå har jeg endelig mannet meg opp og tatt noen avgjørelser og spadd noe penger. I forrige uke hadde jeg et voldsomt kjøpe-laptop-kick, som innebar at jeg brukte en del tid på å lese om laptoper (og tvang Are til å bruke mye tid på å fortelle meg om laptoper). Jeg kom imidlertid til slutt til at det jeg har mest bruk for en laptop til er å overføre bilder på lengre fotoekspedisjoner, og det trenger jeg strengt tatt ikke en laptop til.

Denne oppgaven utføres nemlig bedre og enklere av denne dingsen. En Nikon Coolwalker bærbar harddisk med kortleser. Jeg bestilte den på fredag, og den kom i dag, nok en gang takket være UPS, som er et knakende godt selskap som ansetter dyktige og hyggelige folk. Yay!

Før jeg kjøpte denne forsøkte jeg å finne anmeldelser, men det viste seg å være litt vanskelig. Jeg fant i allefall ingen gode som var skrevet av noen annerkjente, så derfor tenkte jeg å skrive bittelitt om den nå. Jeg har imidlertid ikke tenkt å skrive på engelsk, selv om det ville blitt mer tilgjengelig da, for det kommer til å lede til at Eivind viser sitt syke sinn ved å skrive ufine kommentarer.

For å begynne som slike anmeldelser pleier å begynne, så inneholder esken, bortsett fra selve dingsen, en kjekk liten veske, en stropp som du kan bruke til å henge din Coolwalker rundt halsen, en kabel til å koble den til pcen, en kabel til å koble den til tven, en fjernkontroll til å styre lysbildeshowet og en lader som passer til amerikanske stikkontakter. Ingen biggie though, for den takler spenninger opptil 240 V, dermed er det bare å kjøpe en konverter-plugg på Clas Ohlson. Koster sikkert ikke mange tiere. Eventuelt kan du lage en selv av aluminiumsfolie og gaffa-tape, hvis du er av den tøffe typen.

Da jeg etterhvert fikk ladet den opp, ved hjelp av en transformator Alasan tilfeldigvis hadde i bilen, testet jeg overføringshastigheten. Mens først lekte jeg meg litt ved å holde en magnet i nærheten av transformatoren. Ganske gøy, fordi den rister på grunn av det vekslende magnetfeltet fra trafoen. Det er noe man godt kan prøve, om man har en transformator og en magnet. Merk at det altså ikke er nødvendig med transformator for å bruke Coolwalkeren på norsk nett, det hadde seg bare slik at han tilfeldigvis hadde en med norsk inntak og amerikansk uttak.

Et fullt minnekort av typen Sandisk Ultra II 512 tok meg ca 5 minutter å overføre. Dette skuffet meg ærlig talt en del, for jeg mener å ha lest at det skulle ta 90 sekunder å tømme et kort på 1 GB, men det kan hende jeg husker feil. Jeg tror i allefall ikke det er kortet som er den begrensende faktoren, for det skal kunne lese med 10 MB/s. Det er uansett dugelig, fordi jeg aldri vil greie å fylle det andre kortet på den tiden det tar å tømme det første.

Ellers må jeg bare si at jeg ikke har noen ekte erfaringer å komme med, for jeg har ikke testet den i felten ennå, men den virker stort sett tillitsvekkende. Den ligger godt i hånden, og veier ikke særlig mye, men dekselet har litt i overkant plastikk-preg. Særlig lokket som dekker over kortleseren virker litt skrøpelig og veldig støv/vann-utett. Den har gummi på sidene for å gi godt grep, men gummien er av en eller annen mongo grunn innfelt, slik at du er helt sikker på at den ikke vil dempe eventuelle støt. Skulle jeg laget denne dingsen ville jeg antagelig brukt litt mer aluminium, og lagt en gummilist langs hele.

Når det gjelder softwaren vil jeg si at den er omtrent slik jeg hadde forventet. Man skrur den på, og får en meny, der det øverste valget naturligvis er å overføre bilder. Ellers kan man velge språk og ntsc/pal, se på bilder fra kort eller harddisk, formattere kort eller harddisk, og skrive ut hvis man har en slik printer for direct-print-dings og liker denslags. Når man ser på bilder kan man lese info og se histogram, og zoome inntil 8x, og ikke noe mer. Skjermen er litt større enn den på kameraet, men på ingen måte spektakulær, og her er egentlig den eneste ulempen sammenlignet med en laptop. Pluss naturligvis at på en laptop kan du bruke photoshop. Fordelen i forhold til en laptop er åpenbart at den tar langt mindre plass og er langt enklere og raskere i bruk, fordi du kan ha den i lommen, og det tar et par sekunder å slå den på.

Den var dessuten ekstremt mye billigere enn en laptop. Pengene jeg sparte brukte jeg til å kjøpe Statoil-aksjer, så nå har jeg også blitt krigsprofittør. Så langt har det forsåvidt vært heller dårlig med profitt, men det kommer nok.

-Tor Nordam