Jeg tenkte bare jeg skulle nevne at langt hår egentlig er veldig mandig. Ikke bare er det historiske årsaker og slikt, med menn som hadde langt hår i gamledager og denslags, men jeg tenker på selve prosessen med å få langt hår.
For en kvinne er det forholsvis lett match å få langt hår. En ting er at de aller fleste kvinner i vår kultur allerede har langt hår når de begynner å bli bevisst sin egen eksistens, men selv en kvinne som i voksen alder har kort hår kan latterlig enkelt få langt hår. Det tar naturligvis ikke noe kortere tid enn for en mann, men prosessen er mye enklere. Kvinnen kan nemlig velge å sette opp håret.
Mannen, derimot, kan ikke sette opp håret uten å se ut som en tulling. Det betyr at hele perioden fra håret begynner å bli langt nok til å komme frem i ansiktet, og til det når bak i nakken så det kan festes i en strikk, vil mannen måtte gå med hår i ansiktet. Det er rett og slett helvetes ubehagelig og upraktisk, særlig om man har en litt aktiv jobb.
I grunn er dette litt det samme som folk med tatoveringer i Japan. Når du ser en Yakutsa-fyr med masse tatoveringer vet du at der har du en kar som frivillig har gjennomlevd timesvis med smerte, for å bli tatovert på tradisjonelt vis, fordi han er så tøff at han er villig til å takle masse smerte for å få en fin tegning på kroppen. Akkurat på samme måte vet du at en mann med langt hår har gått gjennom en jævlig periode på kanskje et halvt år, der håret konstant kom i veien. Akkurat samme ting.
Enda mandigere er naturligvis gutter som har langt nok hår til å ha det i hestehale, men allikevel velger å ha det løst. Dette er fyrer som liker å ha det vondt, og da vet du at det virkelig er tøffe karer vi snakker om. Langt løst hår bare roper "Jeg går ikke av veien for å skrive en sang om kirkebrenning". Jeg håper dette innlegget kan være med å på gjenopprette langhårede menns rykte som voldsmenn og satanister.
-Tor
Comments