Her kommer de neste fem spilla i posten min. Denne delen kommer til å være litt annerledes enn den forrige delen, av flere grunner. For det første kommer jeg ikke til til omtale 5 spill denne gangen, men 13, siden jeg tar med to serier. For det andre er denne litt mer nostalgisk, og jeg tar med noen litt eldre spill som jeg har masse gode minner om. Here we go:
King's Quest-serien (Sierra, 1984-1998)
King's Quest-serien var i produksjon i 14 år, og regnes som en av de største og innflytelsesrike seriene i spillhistorien. Skrevet av den legendariske
Roberta Williams følger spillene Daventrys kongefamilie gjennom syv spill, mens det åttende, og siste, brøt fra regelen med å introdusere en ny hovedperson som ikke var i slekt med de kongelige. Historiene tok sted i en fantasiverden, og var hele tiden i forkant av teknologien, både grafisk og lydmessig. For eksempel var
King's Quest 1: Quest for the Crown et av de første (det første?) spillet som avbildet en flyttbar karakter som man kunne flytte bak trær, steiner osv. Det var nok til at spillet ble omtalt som et “3D adventure”.
King's Quest 4: The Perils of Rosella var det første spillet med en kvinnelig hovedperson, og
King's Quest 5: Absence Makes the Heart Go Yonder! var det første spillet til å komme på CD-ROM, og ble det bestselgende dataspillet på det tidspunktet. Et av de beste spillene i serien er nok det svært vakre
KQ5, men mange mange regner nok
King's Quest 6: To Heir is Human som det aller beste. Spillet følger prins Alexanders søken etter prinsessen som han møtte i det foregående spillet, og selv om dette høres veldig sukkersøtt og klisjé-aktig ut, er spillet stort og vakkert, med mange gode karakterer, en bra historie og et gjennomført bra gameplay. Fin musikk og bra “artwork” er også med på å bygge opp under en av de bedre spillopplevelsene som er skapt. Bildene viser
King's Quest 1 fra 1984 og
King's Quest 6 fra 1992.
Den Lengste Reisen (Funcom, 1998)
Dette blir nok det eneste norske spillet på lista. Kjent som
The Longest Journey i utlandet ble Den Lengste Reisen en stor kritiker- og salgssuksess. I den norske hovedrollen finner vi Synnøve Svabø som April Ryan, en kunststudent som har muligheten til å reise mellom to verdener; Stark, vitenskapens verden, og Arcadia, magiens verden. Mellom disse to verdenene står Vokteren, som har ansvar for å holde Balansen mellom verdenene ved like. Men Vokteren har forsvunnet, og Balansen er dermed iferd med å smuldre opp. Dette leder Aprils på et langt og spennende eventyr med en historie som utfolder og utvikler seg gjennom 13 kapitler hvor man møter man et vidt spekter av karakterer fra flere kulturer, raser og legninger. Spillet regnes som en av de virkelig store eventyrspill-klassikerne, og Wikipedia omtaler det som “the last adventure game with a story of truly epic proportions”. I år kommer oppfølgeren,
The Longest Journey: Dreamfall, som også ser ut til å bli en schlager!
Beyond Good and Evil (Ubisoft, 2003)
Fra mannen bak Rayman kom i 2003
Beyond Good and Evil, en action-adventure med samme tittel som Nietsches bok fra 1886. Her tar man rollen som Jade, en reporter med kameraet som sitt viktigste våpen. Dette kameraet blir hyppig brukt i hennes jakt på bevis som kan felle den korrupte regjeringen og gjennopprette freden i verdenen. Spillet er svært cinematisk og vakkert, med en dramatisk historie som fortelles gjennom spillets gang. Men ikke alt er fryd og gammen. Spillet har en veldig brå slutt, og lar spillerne sitte igjen med mange ubesvarte spørsmål som skulle besvares i spillets to planlagte oppfølgere. Dessverre er det med BG&E som det er med mange andre innovative og virkelig gode spill: det led under dårlige salgstall og lite publisitet, og sjansen for at vi får se en
Beyond Good and Evil 2 er nok dessverre liten...
Leisure Suit Larry 3: Passionate Patti in Pursuit of the Pulsating Pectorals (Sierra, 1989)
Leisure Suit Larry er nok en av spillhistoriens mest kjente figurer. Larry er taperen som alltid får seg “årnings” til slutt. De fleste av
LSL spillene starter med at Larry blir dumpet, og blir nødt til å finne seg en ny “kvinnen i mitt liv”. Men det som skiller
LSL3 fra de andre spillene i serien er at det ligger en litt seriøs kjærlighetshistorie i bunnen. En annen ting som er spesielt for spillet er at den andre delen av spillet blir spilt gjennom Passionate Patti, Larrys virkelig store kjærlighet (iallfall fram til
Larry 6). Etter
Larry 3 sa Al Lowe, spillets skaper, at det aldri kommer en
Larry 4. Med dette mente han selvsagt at han var lei av serien, og ville heller konsentrere seg om andre prosjekter. Tiden gikk, og Lowe ombestemte seg, men han brøt ikke løftet sitt; neste spill i rekken var ikke
Larry 4, men
Leisure Suit Larry 5: Passionate Patti Does a Little Undercover Work. Når Lowe senere ble konfrontert med hva som skjedde med
Larry 4, kunne han svare “the dog ate the in-production floppies!”. Men sannheten er nok heller den at
Leisure Suit Larry 4 ble påbegynt som et online-spill. Ja, du leste riktig.
Larry 4 skulle i utgangspunktet bli verdens første spill som ble spilt over internett. Men slik ble det altså dessverre ikke. Sierras planlagte internettsatsing ble solgt til AOL etter at de hadde tapt flere millioner dollar på det mislykkede prosjektet.
Conquests of Camelot: King Arthur, Quest for the Grail (Sierra, 1989) og
Conquests of the Longbow: Adventures of Robin Hood (Sierra, 1992)
Her er jeg så frekk at jeg skriver opp to spill, nemlig
Conquests of Camelot og
Conquests of the Longbow. Begge spilla er designet av Christy Marx, og bygger henholdsvis på historiene om kong Arthur og Robin Hood.
Conquests of Camelot handler om kong Arthurs jakt etter Den Hellige Gral. Reisen går gjennom flere kjente steder i England, og helt fram til Gaza og Jerusalem. Spillet inneholder mye historiske kunnskaper, og fortellingene om kong Arthur, Merlin og resten av gutta er flettet inn i spillet sammen med en god porsjon myter og religion. Kjempeartig og utfordrende. Fun fact: spillet har egentlig en kopibeskyttelse, det vil si at man må egentlig ha en medfølgende bok, Liber Ex Doctrina, for å fullføre spillet. Men Ane Bjørnæs, ved hjelp av research fra Molde Bibliotek, greide likevel å snike seg unna kopibeskyttelsen (som dreide seg rundt antikkens gudinner, om jeg ikke husker helt feil).
Conquests of the Longbow er egentlig ikke en oppfølger til
Camelot, men er laget rundt samme oppskrift, og er også et kjempegodt spill. Her er man selveste Robin Hood og skal befri den gode kong Richard. Man får stjele fra de rike og gi til de fattige i herlig, 256 fargers grafikk, og musikken er virkelig i en klasse for seg selv. Historien og gameplayet er realistisk og actionfullt, og man kan oppnå to forskjellige slutter, avhengig av de valgene man gjør i spillet. Longbow, i likhet med Camelot, kom dessverre litt i skyggen av de øvrige eventyrspillene fra Sierra, og Christy Marx fikk nok aldri den oppmerksomheten hun burde for disse to mesterverkene.
Comments