Da er jeg tilbake fra min lille spaltist-ferie, og nesten ferdig med første halvdel av flyttehelvete. Det akter jeg å feire med en liten søndagsartikkel, der jeg vil dele noe av den visdom jeg har opparbeidet meg i helgen.
Det jeg har gjort i helgen er altså at jeg har fjernet alt stasjet mitt fra den gamle leiligheten, og fraktet noe til Orkanger for oppbevaring, og noe til Molde for deponering/destruering. Visdommen jeg har skaffet meg kan oppsummeres slik:
1)
Ting tar tid
Dette er jo sikkert et kjent utrykk for de fleste, og i går oppdaget jeg hvor utrolig sant det er. Opprinnelig hadde jeg tenkt at vi kanskje kunne komme oss avgårde fra Trondheim klokken tolv på lørdag, hvis vi stod opp tidlig og gjorde en innsats. Vi trodde lenge vi var i rute, men måtte etterhvert innse at det kom til å holde hardt. Deretter hadde vi som mål å bli ferdig til klokken fire. Også det håpet brast. Når kom vi oss så hjemover? Halv åtte søndags morgen. Les videre for the how and the why.
2)
Ting tar plass
Da Aleksander, søskenbarnet til Camilla, kjørte fra Trondheim på lørdag med en enorm varebil trodde både jeg og han at mesteparten av det som var igjen ville få plass i bilen, men bare småtterier på hengeren. Det var klokken halv ett. Denne antagelsen baserte vi på at det ikke var mange store ting igjen, bare små ting, og små ting tar ikke plass. Det viste seg å være skammelig feil, og klokken sju på lørdag innså vi at det ikke kom til å bli plass til alt på bilen og tilhengeren, og bestemte oss derfor for å kjøre til Orkanger for å sette av noen ting der, for deretter å returnere til Trondheim og hente resten. Selv etter å ha gjort dette kunne jeg ikke se ut via bakspeilet i bilen, og det var haug på tilhengeren.
3) (litt mindre snappy enn 1 og 2, men ikke mindre viktig)
Man har evig mye mer skrot enn man tror
Jeg er en slik person som vegrer meg litt for å kaste ting jeg kan komme til å få bruk for, eller som jeg føler meg knyttet til. Bekjente av familien vil kanskje si at arv og miljø har skylden, men poenget er uansett at jeg liker å utnytte kott og skap og denslags til det fulle, ved utsette å kaste ting. Kottet mitt i Trondheim inneholdt mange ting som selv jeg vil kalle søppel, fordi jeg ofte har tenkt at det ikke er noe vits i å stresse for å kvitte seg med det, siden jeg uansett skal opp med bil når jeg skal flytte.
Denne tenkemåten er bare bull, og hører ikke hjemme noe sted. Når du skal flytte har du det sikkert litt travelt, og det er mye stress, og det er det meget greit å slippe å fylle hengeren med skrot du burde kastet for lenge siden. Jeg endte opp med å kjøre mye av dette skrotet til Molde, fordi jeg ikke aner hvor man kan kaste store mengder søppel i Trondheim, spesielt ikke på en lørdagskveld.
Denne artikkelen skulle egentlig inneholdt bilder, men artikkelforfatteren er for dum til å ta med batteri med strøm på til kameraet.
-Tor Nordam
Camilla likes this
Comments