Jeg slumpet tilfeldigvis til å legge merke til at for fem år siden slumpet jeg tilfeldigvis til å legge merke til at fem år før der igjen hadde jeg skrevet om kaffesnobberi på jobb. Som for fem år siden er jeg overrasket over hvordan tiden flyr, og samtidig over hvordan tiden står stille. Det er nå litt over ti år siden jeg begynte å jobbe etter endt utdanning, og de ti årene har lært meg en del, ikke minst om kaffe.

For fem år siden skrev jeg at når jeg så tilbake på fem år før der igjen virket ikke det jeg drev med den gangen som kaffesnobberi. På en måte føler jeg at endringen de siste fem årene ikke har vært like stor. Når det gjelder tilgang på kaffebønner er situasjonen i Trondheim ganske lik nå som for fem år siden. Jacobsen & Svart leverer kvalitet, den gang som nå, og Sellanraa har som regel et variert og bra utvalg av bønner både fra lokale (Pala, Kaffi, Langøra), mer perifere (Jacu, Fuglen, Tim Wendelboe), og sågar internasjonale (Coffe Collective) brennerier. Når det gjelder tilgang til en god cappucino har faktisk verden gått bakover i Trondheim siden før corona. Hvis man hadde lyst på en cappucino før job i 2019 kunne man få det både på J&S og Sellanraa, som begge åpnet 07.30, og det var heller ikke noe problem å gå på kafé på en søndag. Nå for tiden åpner J&S klokken 9, og Sellanraa klokken 10, og begge er stengt på søndager. Det finnes naturligvis alternativer, f.eks. Dromedar og Café Le Frère, men personlig foretrekker jeg en mer lysbrent espresso enn disse serverer. Det er egentlig litt irriterende, for Café Le Frère er superkoselig, de brenner sin egen kaffe, de er veldig praktisk plassert i nærheten av kontoret, og de åpner 7.30, men jeg liker bare ikke espressoen der. Anbefales for alle som liker en mørkbrent espresso.

I kaffekollektivet på jobb var det naturligvis lite aktivitet da vi alle var på hjemmekontor under corona, men det har tatt seg fint opp igjen. Det brygges mer kaffe enn aldri før (tror jeg), og vi har tilogmed oppgradert utstyrsparken. Den største hendelsen er at vi spilte inn ny kvern som forslag til investering i 2023, og fikk gjennomslag for dette. Vi har derfor nå en av de beste kvernene som kan kjøpes for penger: Den ikoniske EK43. Tenk over det neste gang du er innom et seriøst kaffested: Står det noe på benken som ser ut som en krysning mellom en benkslipemaskin og en diger trakt? Da er det antagelig en EK43. Navnet indikerer at dette er en enfase-motor, og at den er for kaffe, og at det er modell 43 i denne kategorien (Mahlkönig lager også kaffekverner med trefase-motor, for de med mer seriøse behov, se, e.g., DK27).

Det neste vi ønsker oss på utstyrsfronten er et refraktometer. Dette er en duppedings som måler brytningsindeksen til kaffen, som er relatert til hvor mye forskjellige kjemikalier som er løst i vannet. Med visse antagelser kan man så bruke dette tallet til å regne ut hvor stor andel av massen til kaffebønnene som ble løst i kaffen. Dette er essensiell kunnskap når man jakter på den beste kaffen, åpenbart. Rapport følger om fem år.