I dag hadde jeg en vaskeekte, skriftlig eksamen, i gymsal og gode greier, akkurat som i gamle dager, i faget Klassisk transportteori. Sist var våren 2009, da jeg tok Optikk. Jeg har hatt noen muntlige eksamener i mellomtiden, men det er ikke det samme. Det er noe eget med stemningen i eksamenslokalet, og kaffe på termos og matpakke og greier. Lurer på hvor lenge jeg kan fortsette å ta fag før folk ser rart på meg og lurer på hvorfor en gammel mann fortsatt er student. Jeg tror jeg satser på at det går greit så lenge jeg fortsatt blir spurt om legitimasjon på polet.

Uansett, det med å taktiske eksamensforebedelser er jo en kunst man etterhvert begynner å få et forhold til, og spesielt viktig er det naturligvis når man i praksis ikke har tid til å sette seg grundig inn i alle detaljer i pensum. Basert på tidligere eksamener laget av den samme foreleseren i andre fag vet jeg at han liker å gi oppgaver som er hentet fra ting han har forsket på (Såkalt «forskningsbasert undervisning». Veldig bra saker.). For eksempel ga han en eksamen om partikler som spres fra harde disker i magnetfelt, i faget Numerisk fysikk (men ikke det året jeg tok faget). Jeg var innom kontoret hans i går og spurte om noe annet, og da tenkte jeg samtidig at jeg kunne fiske litt, så jeg nevnte denne gamle oppgaven og kommenterte at den også kunne være relevant for dette faget, noe han var enig i. Vel hjemme i går kveld lastet jeg ned en PRL foreleseren skrev om dette temaet i 1995, men jeg endte opp med å ikke prioriterte å lese på den, da jeg så for meg at problemet var litt i overkant vanskelig for en firetimers eksamen. Numerisk ffysikk er jo hjemmeeksamen med programmering, og da kan man få til en del mer.

Da jeg fikk utdelt oppgaven i dag viste det seg at hele eksamen handlet om nettopp dette problemet, og da foreleseren gikk spørrerunde kommenterte han til meg at eksamen egentlig ikke er noe annet enn en utledning av resultatet i den artikkelen jeg lastet ned, linje for linje, ved hjelp av hint og ledende spørsmål. Jeg tror det gikk greit, men det er ikke til å komme bort fra at det antagelig hadde gått greiere om jeg hadde lest den artikkelen i går, og det er jo litt irriterende at når jeg for en gangs skyld greier å gjette helt nøyaktig hva som kommer til å komme på eksamen, så ender jeg opp med å ikke lese det.

Ellers vil jeg si det var en fin eksamen, og jeg følte at jeg lærte en hel del av å gjøre oppgaven. Jeg tror det er en egen kunst å lage oppgaver man føler man lærer av, og det har ikke skjedd meg mange ganger. Jeg kan egentlig bare huske én tidligere eksamen som har gitt meg denne følelsen like sterkt, og det var Elektromagnetisk teori i 2004, som Matteus sikkert også husker, da vi ble bedt om å anvende bildeladningsmetoden på magneter. Gode greier. Uansett, nå føler jeg meg klar til å slenge rundt meg med diffusjonsteori og Fokker-Planck-ligningen og Langevin-ligningen og jeg vet ikke hva. Pluss at jeg har den gode ferdig-med-eksamen-følelsen.

Dagens moral: Ta et fag du også!