Var det ikke det jeg tenkte. Jeg burde holdt kjeft om hele disse sykkelgreiene. Det hele er jo åpenbart et mandighets-stunt, og nå ender jeg altså opp med å miste mandighet i Eivinds øyne, fordi jeg opprettholder det jeg alltid har sagt om værforbehold. Er det ikke typisk. Jeg mister altså mandighet, til tross for at jeg sier "Hvis det er oppholdsvær prøver jeg å sykle til Molde", som er langt mandigere enn å si "Uavhengig av været slasker jeg rundt i Trondheim til jeg finner det for godt å ta buss til Molde." Det jeg sa var jo faktisk "Det er en viss sannsynlighet for at jeg prøver å sykle til Molde, og avgjørelsen er ikke i mine hender." Jeg er ikke sikker på hvor mange døgn med nedbør vi har i året her i området, men jeg tipper det er under halvparten, særlig om man tar hensyn til sesongvariasjoner.
Ellers kan jeg fortelle at jeg syklet til skolen i dag, og da jeg var kommet omtrent halvveis begynte det å komme kaldt vann inn på ryggen min, på et lite område ca ved min høyre hoft. Det er ekstremt ubehagelig når man stort sett er varm og comfy, og så sniker det seg inn noe kaldt vann på den måten. Og litt senere kom det jammen ned i nakken min også. Æsj og fysj. Det er ikke særlig aktuelt å være utendørs i 18 timer under slike forhold, og det har ikke med utfeiging å gjøre, det har med at selv jeg har et minimum av sane-ness.
Jeg hadde heller ikke tenkt å gå på do uten å gå av sykkelen, som er et av tegnene på at du virkelig har problemer.
Men det som er uavhengig av været er at i morgen klokken ett er det sommerferie, og det er ganske digg. Så blir det spennende å se hva Arne og JP har kokt sammen til eksamen i morgen. Vi tipper på spredningstversnitt, tidsavhengig perturbasjon og kanskje noe magnetfelt eller generell forståelse av spinn eller noe slikt. Arne Brattås sine oppgaver har en tendens til å være litt tricky. De er gjerne av typen "Husk et ekstremt langt uttrykk, og bruk det til å utføre en utledning over ca tre sider, som leder deg til et nytt langt utrykk." Kjekt for den som er glad i husking og utledning, ikke fullt så kjekt for den som tror at å være fysiker dreier seg om å gå i sandaler.
Apropos dette med å være fysiker, under middagen i dag snakket Matteus og jeg om dommedagsvåpen. Så sa Sigrid:
"Hva er det med dere? Dere snakker jo alltid om dommedagsvåpen."
Og vi sa:
"Hvorfor i alle dager har du blitt fysiker om det ikke er for å utvikle dommedagsvåpen?"
Så litt senere snakket Matteus og jeg om hvordan vi skulle vinne nobelprisen, og så sa Sigrid:
"Hvordan i alle dager skal dere vinne alle disse nobelprisene?"
Og vi sa
"Hvorfor i alle dager har du blitt fysiker hvis det verken er for å utvikle dommedagsvåpen eller vinne nobelpriser?"
Noe helt annet:
Slik vinner en teoretisk fysiker nobelpris:
Først får han noen til å gi ham ekstremt mye penger. Så får han noen eksperimentalister og faststoffyrer til å konstruere en partikkelakselerator, og så får han noen mekanikere og litt forskjellig til å bygge den. Så får han eksperimentalistene til å kjøre noen forsøk. Så får han noen DVDer med data fra eksperimentalistene, som han gir videre til noen informatikere, og sier "kan ikke du kikke på dette". Så gjør de det, og så gir de resultatene til teoretikeren, som publiserer dem og hanker inn nobelpriser i øst & vest. Ahh, det blir et behagelig liv.
-Tor Nordam
Comments