Du gamla, du fria...? Fri fra Hva?
I dag er det som alle vet Sveriges nasjonaldag, også kjent som Svenska Flaggans dag. Da bakgrunnen for Sveriges feiring er litt mindre kjent enn Norges, så tenkte jag at jeg skulle fortelle litt om hva som vi egentlig feirer der på andre siden av grensen.
Altså, i 1983 ble det besluttet at 6. juni skulle være Sveriges nasjonaldag, til minne om at Gustav Eriksson Vasa ble valgt til konge på denne dag i 1523 (Jepp, vi velger konger i Sverige også). Vasa (som først fikk det tilnavnet etter sin død) kastet ut de invajonssultne danskene, ledet av selveste Christian den andre som ikke var fornøyd med Norge og Danmark, men ville ha Sverige også. Dette var populært i Sverige, og Gustav ble konge.
I tillegg Innførte Sverige ny grunnlov i 1809, basert på maktfordelingsprinsippet, og også dette skjedde den 6. juni. Vi har altså to ting å feire.
Selv om 6. juni ikke ble offisiell nasjonaldag før i 1983, har Svenska flaggans dag blitt feiret siden 1916, og vi er dermed ikke helt tradisjonsløse på denne nasjonaldagsfronten.
Nytt av året er at 6. juni er en helligdag i Sverige, og jeg har en helt personlig mistanke om at dette skyldes at man i jubileumsåret for unionsoppløsningen ser til Norge for friske innspill. Dette med massive oppvisninger av nasjonalisme er jo slikt som Norge er flinke til.
Dessverre er ikke stemningen like god overalt i Sverige. I Stockholm marsjerte rundt 800 nynazister i tog, iført t-skjorter med tekster som "Vi måste säkra existensen för vårt folk, och en framtid för våra vita barn". Nynazister har ofte brukt nasjonaldagen til demonstrasjoner, men i år var oppstyret større, da det som sagt er første gangen alle har fri.
Det er også merkelig at svenske medier ikke slår opp dette i særlig grad. Det er norske medier som bryr seg om de svenske nazistene, mens
Aftonbladet kun har selvforherligende artikler om hvor bra Sverige er. Riktignok hadde man enkelte steder i Norge stor motstand mot utenlandske flagg i 17. mai-tog, noe som også kan virke litt über-nasjonalistisk, men her gjorde man i hvert fall sak av det i media. Kanskje man i Sverige er så vant til slike markeringer 6. juni at man ikke reagerer på det lenger?
Det er uansett synd at enkelte så gjerne bruker en feiring av frihet og samhold til å kreve frihet fra samholdet.
Mer om GustavDagbladets artikkel om marsjen i Stockholm
Comments