I SINTEF har vi en organisasjon som heter Ung i SINTEF, som er for folk som er unge i SINTEF (som i motsetning til unge folk i SINTEF), og som drar i gang sosiale ting for nyansatte (folk som har jobbet der i 10 år eller mindre, virker det som). En slik ting jeg i prinsippet synes er veldig bra, men som jeg i praksis ikke er så flink til å benytte meg av. Da det dukket opp et tilbud om å delta på curling følte jeg imidlertid ikke at jeg kunne si nei, så i dag har jeg curlet for første gang.
Curling var jo veldig i vinden frem til ca halv ni i dag morges, men ettersom Norge ble slått ut av OL av Skottland regner jeg med interessen taper seg litt. Han som forklarte oss hvordan man spiller virket i allefall veldig bitter, men det kan naturligvis være mer fordi han var genuint opptatt av sport enn fordi han var bekymret for kundegrunnlaget. Det viste seg uansett at det er ganske lav terskel for å ha det gøy med curling (hvis du ikke regner ishall og latterlig dyre steiner som en del av terskelen), så jeg anbefaler å slenge seg med om man får sjansen.
Jeg setter en stein i litt under middels god stil. Jeg glemte å strekke ut den bakerste foten.
Noe av det mest interessante med curling er naturligvis selve curlingen, altså det at man får en stein til å svinge ved å gi den rotasjon. Som fysiker trodde jeg naturligvis at jeg hadde kontroll på hvordan disse tingene fungerte, men da de forklarte oss hvordan man spiller sa de at en stein som roterer med klokken vil svinge mot høyre, stikk motsatt av det jeg hadde trodd. Steinen bremses jo ned, og dermed må kraften mot underlaget være større i fremkant enn i bakkant. Jeg antok dermed større friksjonskraft i fremkant, og hvis rotasjonen er med klokka burde det presse steinen mot venstre. Slik er det imidlertid ikke, og curler og fysiker Mark Shegelski har skrevet en
utmerket forklaring med referanser til publisert forskning.
Det viser seg at friksjonen slett ikke er proporsjonal med kraften mot underlaget. Curlingsteiner sklir jo på is, og når man øver et trykk mot is vil man smelte et lite lag vann som reduserer friksjonen. Jo mer trykk, jo mer vann og jo mindre friksjon. Det burde jeg skjønt, når jeg tenker meg om, siden det vel er derfor folk går veldig fort på skøyter. Uansett, det betyr altså mindre friksjon i fremkant og mer i bakkant av steinen, og da gir det naturligvis mening at den svinger den veien den gjør.
Kostingen var overraskende slitsom.
Det hadde egentlig vært morsomt å spille litt flere ganger, slik at for eksempel kan lære seg å bedømme om man bør koste eller ikke utfra farten og retningen til steinen, men jeg ser egentlig for meg at curling ender opp ganske langt ned på den lange listen over ting jeg i prinsippet kunne tenke meg å bli god i, men som jeg ikke kommer til å prioritere å bruke tid på. Skjønt, det finnes visst en curlingserie, og i den dårligste divisjonen er det lag som spontant har meldt seg på etter å ha prøvd en gang, så kanskje man kunne hive seg med der neste sesong. Man må spille 10 kamper i løpet av sesongen, som er fra september til april, og det høres jo overkommelig ut.
Comments