Jeg føler det begynner å bli en stund siden vi har hatt noe skikkelig nordlys nå. Det er naturligvis min subjektive oppfatning, som er farget av at jeg oppholder meg mest i Trondheim og litt i Molde, og ikke minst av at jeg ikke har foretatt meg noe spesielt for å se nordlys. Jeg sjekker heller ikke
nordlysvarselet til Storm daglig, og det er slett ikke hver kveld jeg stikker hodet ut og kaster blikket nordover. Likevel, jeg må si jeg hadde forventet mer av denne vinteren.
Solens magnetfelt følger, av en eller annen grunn som ikke er spesielt godt forstått (tror jeg), en 11-årig syklus, og siden nordlys skyldes ladede partikler fra Solen, og siden Solen sender ut flest ladede partikler når det er mye fart (fart, som i fart og spenning (spenning, som i spennende, ikke som i høyspent), ikke som i rask bevegelse (skjønt litt i den forstand også, når jeg tenker meg om)) i magnefeltet, betyr det at mengden nordlys også følger en 11-årig syklus, og denne burde være på topp sånn omtrent nå. Sist det var en slik topp, rundt 2002, mener jeg vi så nordlys i Molde stadig vekk, men i år har det altså vært heller labert.
Det var riktignok en utmerket kveld her i forrige uke, da jeg kunne se spektakulært, bølgende nordlys fra trappa hjemme i Molde, men jeg ble dessverre for grådig, så i stedet for å jogge litt oppover bakken så jeg kunne se over den nærmeste haugen, bestemte jeg meg for å plukke opp Trond og kjøre opp til Skaret, og innen vi var kommet opp dit var det for det meste slutt. Det var riktignok stjerneklart, og det blir faktisk rimelig mørkt på Skaret om natten, så det var et flott skue likevel, men ikke helt det jeg hadde håpt på.
Vi kjørte videre til Bud, som var det nærmeste stedet vi kunne komme på med noenlunde uhindret utsikt nordover, og der kunne man stadig se noe nordlys, men igjen ikke fullt så bra som det sikkert hadde vært en time eller to tidligere. Ikke hadde jeg med meg kamera heller, men jeg greide å knipse følgende blinkskudd med mobilen (en smule behandlet i ettertid).
Fascinerende greier, i grunn. Fra dette bildet estimerer jeg at mobilen min nå er på høyde med det første digitalkameraet vi hadde hjemme når det gjelder ytelse i meget svakt lys. I godt lys er nok telefonen mye bedre, men i dårlig lys har den en ulempe i og med at sensoren er ganske liten. Sensoren i en iPhone 5 er faktisk bare 3.4 mm x 4.5 mm, i følge
wikipedia, og selv om det er imponerende at man greier å klemme inn 8 millioner pixler på dette området betyr det at hver pixel er beskjedne 0.001 mm x 0.001 mm. Ikke allverdens areal å samle lys på. Dessverre er liten sensor en nødvendig følge av tynn telefon, så jeg vet ikke om jeg ser for meg at dette er noe som vil bli så mye bedre med det første. Her er det uansett mye god fysikk å ta tak i. Jeg kommer tilbake med noen tall ved en senere anledning.
Comments