Sist helg lagde jeg lammelår til middag, som man gjerne gjør på denne tiden av året, og jeg gikk naturligvis inn for langtidssteking. Egentlig hadde jeg siktet på noe slikt som mellom åtte og ti timer, men en spontan sykkeltur i Estenstadmarka gjorde at klokken ble to før jeg fikk satt låret i ovnen, så det ble bare rundt seks timer. Uansett, jeg brukte ett termometer i kjøttet, og et liggende løst i ovnen, og sannelig viste deg seg ikke at ovnen min ligger på rundt 90 grader når jeg stiller den på 70. Som jeg sa, med harme i stemmen, til et par av mine kolleger i lunsjen her en dag, «Man kan ikke jobbe under sånne forhold!». Men høstet jeg sympati? Nei, tvert imot ble jeg møtt med latter. Nuvel, jeg vet i allefall hvem jeg ikke trenger å invitere på lammelår.
Sykkeltur i Estenstadmarka
Uansett, jeg har bestemt meg for å gå mer seriøst til verks neste gang jeg lager lammelår, så jeg investerte $30 eller deromkring i noen
termoelement, som jeg kan koble til min trofaste
Raspberry Pi, og dermed logge temperaturen i oven, og på flere steder i kjøttet. Det hjelper naturligvis ikke allverden, siden jeg fortsatt blir nødt til å prøve meg frem til den innstillingen på ovnen som gir sånn omtrent den temperaturen jeg vil ha, men jeg får i allefall solide data i etterkant som jeg kan lære av.
Steketermometer for voksne
Et par mulige forbedringer jeg ser for meg kunne være å bruke en servo til å justere temperaturvrideren på ovnen, for å prøve å holde temperaturen så jevn som mulig, samt å skrive simuleringsprogramvare som kan løse varmeligningene og dermed forutsi hvor lenge det er til låret er ferdig basert på temperaturavlesningene. Jeg er ikke helt sikker på om jeg er tøff nok til å la et program jeg selv har skrevet fikle direkte med stekovnen min, men simuleringsprogramvaren tror jeg kunne være en kul oppgave. Og hvem vet, kanskje kunne det være verdig en
Ig Nobel. Det var jo en fyr som fikk den for forskning på hvordan man best dypper en kjeks i te.