Universitetet er et spennende sted å jobbe, med stimulerende samtaler og smarte folk rundt hvert hjørne. I dag gikk jeg for eksempel på en kollegas forelesning for førsteårsstudentene og lærte at det er større forskjell på standarden til Oxford English Dictionary og andre britiske ordbøker enn det er mellom den og den største amerikanske ordboken.

Likevel kom dagens store utfordring fra kiosken. Jeg gikk nemlig ned for å skaffe proviant ca to timer etter lunsj, og snublet i den forbindelse bortom sjokoladehyllen. Der gled jeg stadig i retning av det store utvalget melkesjokolade, og etter ikke så lenge sto det mellom Freia med luftbobler og Freia uten. Jeg sto opp klokken seks i dag og foreleste uten kaffe fordi de hadde stengt av vannet på Dragvoll; ikke døm meg.

Jeg følte imidlertid at noen hadde laget en ond plan for å få meg til å kjøpe Freia med bobler, for den dukket opp mye oftere på radaren min. Først trodde jeg dette var fordi hjernen min hadde blitt til grøt, men etter hvert innså jeg at den virkelig lå på flere steder i hyllen.

"Merkelig", tenkte jeg.

Ved nærmere ettersyn viste det seg at det er snakk om to forskjellige luft-sjokolader fra Freia.

"Herre min hatt", tenkte jeg.

Trenger man virkelig mer enn én sjokolade med luftbobler fra samme produsent?

Jeg innså imidlertid mitt ansvar overfor Calcuttaguttas lesere og kjøpte derfor begge for å se hva som foregår.



Utenfra ser de nesten helt like ut (klassisk Freia Melkesjokolade; gul innpakning; like tunge). Det er imidlertid tydelig at den ene fremstilles som mer luftig enn den andre. Der den ene bare har luftbobler har den andre luft (og bobler som er så boblete at de bare kan fremstilles med en tegning); og der den ene har bobler som kommer ut av en firkantet (om enn noe kurvet) beholder, er den andre så boblete at boblene tydeligvis har brutt gjennom og tatt over utsiden også.



Uredd blogger som jeg er tok jeg eksperimentet ett steg videre.



Jeg kjente ingen stor forskjell. Boblesjokoladen er kanskje bittelitt mykere enn den andre, men om jeg bare fikk en av dem ville jeg aldri klart å si hvilken av dem det var.

Det er imidlertid viktig å undersøke slike ting ordentlig, så jeg fikk tak i Silje og tvang på henne litt sjokolade. Hun var enig i at det kanskje var en liten forskjell. Lill, som jobber i administrasjonen, kjente ingen forskjell.

Anne, som er lingvist og derfor en Ekte Vitenskapsperson anklaget oss for dårlig eksperiment-metode fordi vi ikke hadde brukt blindtester, og etter å raskt og effektivt ha konstruert et mer tilfredsstillende eksperiment erklærte hun at det var en forskjell.

Konklusjon: Joda. Litt mer luftig, eller i alle fall hakket mykere.

Men verd et helt nytt produkt? Jeg lurer på om disse sjokoladene ikke kan brukes som bilde på alt som er galt med verden. Og det er ganske imponerende, for sjokolade er ikke generelt noe jeg er kritisk til.