Jeg merket meg på forhånd at jeg ikke helt greide å bli entusiastisk i forhold til å reise til California. Det er jo morsomt å se nye steder, men det er noe med å besøke et land som er så fullt av tullinger som USA. Og California, selv om det angivelig skal være en stat som er opptatt av miljøvern og denslags, er jo egentlig et helt vilt sted å slå seg ned, siden det i utgangspunktet var en ørken, og dessuten ligger i et område som er utsatt for jordskjelv.
På lokaltoget på vei inn fra flyplassen så det da også ut som en by et sted i midtøsten der folk bare bor fordi det står noe om det i en gammel bok, ikke fordi det virker som en god idé. I sentrum (området vi bor i heter Downtown, så jeg antar det må være relativt sentralt, skjønt jeg vet ikke i hvor stor grad «sentrum» er et uttrykk man bruker om såpass store byer) ser det litt mer ut som en ekte by, med en del gamle og fine hus, skjønt også ganske mange gamle og stygge eller nye og stygge hus (og et og annet nytt og fint hus). Det går også helt fint å gå rundtomkring i byen, noe jeg forstår skal være nokså unikt for amerikanske byer.
Vi har ikke utrettet så veldig mye ennå, annet enn å gå litt rundtomkring i området rundt der vi bor, men jeg har rukket å se den ikoniske trikken med folk som henger på utsiden, og dessuten drukket kaffe på stedet som i følge
coffeeratings.com har byen beste espresso, nemlig Blue Bottle Cafe. Jeg smakte forøvrig ikke espressoen, men gikk i stedet for en Kyoto style iced coffee, som er en slik frekk kaldbrygget kaffe som angivelig skal være det mest moderne fra Japan. De hadde en egen maskin, en ganske dekorativ sådan, med glasskolber og gode greier, som stod og langsomt dryppet kaffe. I tillegg hadde de et eget stativ for brygging av flere V60-kopper (det nest mest moderne fra Japan?) samtidig, så de tar åpenbart kaffen sin seriøst. Kaffen var god, og de lagde også en meget god cappucino i fornuftig størrelse. Anbefales et besøk om man er i området.
Stativ for V60-brygging
Vi spaserte også en tur til enden av Market Street og kikket på denne bukten jeg har hørt så mye om. Mange av forestillingene mine om San Francisco kommer egentlig fra ting jeg har lest om «the Bay Area». For eksempel, den opprinnelige versionen av
WoTFAQ ligger på
linuxmafia.com, hjemmesidene til en eller annen slags Linux-gjeng i Bay Area. Jeg har derfor forestilt meg at San Francisco er full av unge datamennesker, og mens jeg mener jeg har sett over gjennomsnittlig mange med t-skjorter med en eller annen data-referanse, er det jammen mange tullinger her også. Det later for eksempel til å ikke være helt uvanlig å gå på gaten og rope til seg selv. Og da tenker jeg ikke på folk som snakker høyt i handsfree, men folk som faktisk går og roper, uten å bry seg videre om hvorvidt noen hører på.
San Francisco og meg
Vi skal være noen dager til, så videre betraktninger følger.
Jørgen,
Karoline,
Camilla T. likes this
Comments