I dag har jeg offisielt tredt inn i 30-åra. Jeg tror kanskje 30 er den første betydelige overgangen siden 20. 25 virket litt dramatisk på forhånd, men var det egentlig ikke. 30 har naturligvis heller ingen praktiske konsekvenser, men det er noe med det likevel. Se på Jesus, for eksempel. Han bodde hjemme til han var 30, men så gikk han ut og utrettet store ting som hele verden fortsatt snakker om 2000 år senere. Er det rart man føler presset?
For min egen del hadde jeg følt meg litt mer komfortabel med å bli 30 hvis jeg for eksempel hadde fast jobb. Ikke at jeg er så veldig bekymret for fremtiden, men det er noe med det likevel. 30 år, og vet ikke hva jeg skal ta meg til etter jul? Sjokkerende.
Jeg hadde også tatt mitt medlemskap i histogramsøylen merket 30-39 med litt mer ro om jeg for eksempel hadde
jogget min gamle runde i lysløypa på 35 minutter, slik jeg gjorde da jeg var ung. Men, det er vel bare å innse at en av tingene med å bli 30 er at man er ikke 18 år gammel lengre.
Jeg vil forøvrig nevne at jeg deler fødselsdag med celebriteter som Joss Whedon, Vint Cerf og Alan Turing, og at alle bør digge dagens Google-logo, i anledning sistnevntes 100-årsdag.
Comments