For ikke lenge siden spurte Kristian om jeg ikke kunne fortelle ham hva som var greia med betong. Jeg kunne ikke si noe særlig på stående fot, men lovte å komme tilbake til saken, som er det jeg gjør nå.
Forskjellige varianter av betong har vært i bruk ekstremt lenge. Assyrerne og babylonerne brukte en variant av betong med leire som bindemiddel, og egypterne også brukte noe greier. Men det var romerne som var nærmest det vi bruker i dag, med noe greier de gravde ut av vulkansk aske. Etter at romerne ble for feite og late til å mure glemte man hele opplegget, til en fyr i England gjenoppdaget sementen midt på 1700-tallet.
Det vi bruker i dag er hovedsaklig portlandsement, som er oppkalt etter øya portland i sør England. Poenget er at den inneholder silisiumoksid, kalsiumoksid og aluminiumoksid, som reagerer med vann. I motsetning til leire trenger ikke betong å tørke for å bli hard. Tvert imot blir vannet bundet i betongen, og hvis den tørker for fort rekker ikke vannet å bli bundet, og betongen blir svak. Derfor vanner man ofte betong man har støpt om sommeren, for å hindre at den tørker.
Betong består av sement, vann og støpesand. Støpesand er en blanding av sand og grus. Det første som skjer med betongen etter noen få timer erat det dannes kalsium-alumino-hydrater. Hydrat betyr at vannet er bundet i strukturen. Men betongen slutter ikke å utvikle seg med dette. Hele 28 dager er det vanlig å si at betong må ha for å bli fullstendig herdet. Det som skjer i den perioden er at det dannes kalsium-silikat-hydrater, som ytterligere forsterker strukturen.
Forøvrig er det ofte slik med hydratiserte forbindelser at man kan fjerne vannet ved å varme opp. Jeg er usikker på om det samme gjelder betong, og hvaslags temperaturer som i såfall kreves, men det er sikkert en del, siden betong er regnet som et fint og solid materiale som ikke kollapser i brann.
Sement er i midlertid ikke regnet som et bra kosttilskudd. Det inneholder som alle disse oksidene, som løses som hydroksider i vann, og pH i ferdig betong er typisk 12-13. Portlandsement kan dessuten inneholde en del snuskete kromater. Særlig krom IV er ikke noe du vil gi barnebarna å leke med. Bra triks er å bruke hansker når man håndterer slikt.
Den største styrken til betongen er at den takler kompresjon. Trykkfastheten til mørtel i klasse A er 12 N/mm^2, som tilsvarer ca 122 atmosfærer. Ganske bra. Strekkfastheten er det verre med, men det er her armeringen kommer inn i bildet. Ved å ha armering med stor strekkfasthet kan man gjøre slik at betongen i realiteten bare blir uttsatt for komprimerende krefter. Smarat sier Tor.
For å oppsummere tar vi litt terminologi:
Sement er bindemiddelet, men det funker ikke uten sand og vann. Blander du vann og sement blir det bare pinglete uten sand i.
Betong er det man bruker til å støpe ting. Betong består av sement, sand og vann.
Mørtel er det man bruker til å stable stein. Består stort sett av samme type sement, men finere sand, og kanskje litt mindre vann for å få den til å ligge når man stabler i høyden.
-Tor Nordam
Comments