Er du fascinert av forskjellen på fattig og rik? Synes du det er berikende å lære om andre menneskers lidelser og harde kår? Blir du oppriktig engasjert av triste skjebner og umulige valg? Da er Elena filmen for deg. Hvis du i tillegg er over gjennomsnittlig interessert i Russland, snakker vi virkelig om en filmatisk innertier.

Jeg må vedgå at lidelseshistorier på film ofte er noe jeg nettopp lider meg gjennom. Jeg gleder meg ikke til dem når jeg vet hva som kommer, jeg mistrives ofte underveis og er mellomfornøyd etterpå. Noen filmer etterlater meg rystet og opprørt istedetfor mellomfornøyd (eksempelvis “Festen”).

Elena er en god film. Godt laget. Veldig, veldig gode skuespillerprestasjoner (selv om jeg alltid synes det er litt vanskelig å bedømme det når jeg ikke forstår språket overhodet). Mye veldig stillestående filming - på en veldig god måte. Du føler du virkelig har vært på disse stedene etter å ha sett filmen. Men jeg ble ikke særlig engasjert, syntes den var litt forutsigbar og ikke minst traurig, uten at det virket engasjerende.

Jeg gir 4/6, IMDb 7.4, RottenTomatoes har ikke bestemt seg enda, og Ingvilds kommentar er: Jeg er glad jeg ikke bor i Russland. Filmen gir et skikkelig traurig bilde av triste skjebner.