En gang for lenge siden leste jeg en artikkel om bonsai i Romsdals Budstikke. Jeg mener det var en japaner som hadde vært i Molde og gått i fjellet, og som sa noe slikt som at hvis japanere generelt hadde visst hvor lett det er å finne gode bonsai-emner i marka i Norge hadde de kommet hit på ferie alle sammen. Etter det bestemte jeg meg for å prøve meg på noe slikt selv, og i år, mange år senere, plukket jeg med meg et par bittesmå bjørketrær fra en myr oppe ved Bergsvannet.
Etter frokost i dag, satt jeg på verandaen og pottet min nye bonsai. Jeg var nettopp ferdig, og satt og beundret verket, da jeg oppdaget noe sjokkerende. La oss ta en nærmere titt:
Og enda nærmere, eller «even closelier», som Jørgen ville sagt:
Jeg er sjokkert. Rett og slett. At en liten åme kan være så frekk at den setter i gang å knaske i seg min nye, fine bonsai.
Etter at jeg hadde nappet av det delvis oppspiste bladet og plassert det, og åmen, på plenen, begynte jeg å lese om bonsaier på nettet, og det viser seg å være mye mer komplisert enn jeg hadde trodd. Med andre ord en perfekt hobby, akkurat som fluefiske. Så nå skal jeg ut og se om jeg finner kattesand som kun består av brent leire, som angivelig skal være perfekt som bonsai-jord, og en plantejødsel med et balansert innhold av nitrogen, fosfor og kalium, for å sikre god blad-vekst uten å skade røttene.
-Tor Nordam
Comments