Jeg planla en lettvint middag her en dag, noe ost, brød og vin eller noe slikt, men da jeg var innom butikken på vei hjem hadde de ikke noe brød som fristet. Jeg bestemte meg derfor nokså spontant for å lage focaccia, ettersom det angivelig skal kunne lages veldig raskt. Jeg hadde ikke faktisk laget focaccia selv tidligere, men jeg har sett flere av mine venner lage det ved flere anledninger, og det ser ikke spesielt vanskelig ut, så jeg googlet etter en oppskrift, og skred til verket.

Vanligvis pleier jeg å være ganske slepphendt med mål og vekt når jeg baker brød, men siden dette var fremmed territorium bestemte jeg meg for å følge en oppskrift og ta notater. Dette funker for meg:

• 1/2 kg mel
• 3,6 dl vann
• 1/4 pakke gjær
• 1 liberal dasj olivenolje
• Overraskende mye snobbete havsalt

Rør sammen deigen, som kommer til å bli nokså klissete, og la den stå lengst mulig, innen rimelighetens grenser. Deretter tømmer du den over i en langpanne, sørger for at den har sånn passe jevn tykkelse, og lar den heve litt til. Pensle med olivenolje og sleng på enda litt mer salt før du steker den på 200 grader, eller kanskje litt mindre, i rundt 20 minutter.

Det er fint å putte gode ting som oliven, soltørket tomat og basilikum på eller i deigen, spesielt hvis man skal ha brødet alene som snacks. Hvis det skal være til mat må man nesten vurdere det etter maten. Det er sikkert mye annet man kan ha i som også vil smake fortreffelig.
Første gangen jeg prøvde dette, som var i forigårs, var jeg ganske sulten, så jeg lot ikke deigen forheve noe særlig, og det ble egentlig ganske dårlig med etterheving også. Fordelen med dette er at man kan ha brødet ferdig på under tre kvarter, ulempen er at det ikke blir så godt som det blir når det får heve lengre. I går prøvde jeg samme oppskriften på nytt, men denne gangen med en god time forheving og en halvtime etterheving, og det ble naturligvis mye bedre.

Mitt neste skritt er å sette deig i kveld før jeg legger meg, og så sette den i kjøleskapet til i morgen tidlig, og steke den til frokost. Det er naturligvis et ork, men jeg gjør det for vitenskapen. Og froksten og lunsjen, så klart.

-Tor Nordam