Min digitale arbeidsplass
Da Tor foreslo at jeg skulle skrive en artikkel om min digitale arbeidsplass lo jeg egentlig litt inni meg idet jeg for mitt indre blikk så hvordan jeg tråler gjennom gamle journaler på NLS. Min arbeidsplass virker ikke primært high-tech og digital. Men det er ikke hele sannheten.
Som Tor bruker jeg LaTeX til å skrive dokumenter. Det er ikke så imponerende som det høres ut som. Tor tar seg av all hacking som måtte trenges, og det går egentlig bare ut på at jeg istedet for å trykke på italics-knappen i Word skriver \emph{hva jeg nå vil ha i kursiv}, og andre lignende knep. Siden jeg aldri kommer til å trenge å skrive en ligning er behovene mine ganske enkle. Jeg tror aldri jeg vil gå tilbake til Word. Det hender jeg blir tvunget til å bruke Word-ekvivalenter (for mine fag baserer seg fortsatt i stor grad rundt denslags), og hver gang holder jeg på å få krupp. Takke meg til programmer som bare gjør som de får beskjed om.
Dere vil kanskje legge merke til at pdf-delen av min screenshot er veldig annerledes enn Tors. At min faktisk ser ut som et Word-dokument? Det stemmer. Det er fordi jeg tvang Tor til å skaffe meg noe i retning av MLA-stil. Det er tragisk, for det ser mye mindre pent ut; men det er enklere å gi tilbakemeldinger på. Det beste av to verdener, med andre ord: MLA fra den Word-orienterte humanoira-verdenen; save og print fra LaTeX. Jeg bruker ikke vim, men TeXShop (mye snillere og mer oversiktelig enn det styret Tor driver med). Jeg liker spesielt godt hvordan man kan sette %-tegnet foran et helt avsnitt og dermed bevare det uten å gjøre det syntlig i den ferdige pdf'en.
Bildet er fra halvveis uti det siste kapittelet mitt. Som dere kan se bruker jeg Skim til å se på ferdige pdf'er.
Disse er veldig ofte faksimiler fra gamle magasin-artikler eller nyere akademiske artikler. Jeg holder styr på dem ved hjelp av BibDesk:
BibDesk sparer meg for arbdeidet med å kontinuerlig opprettholde min liste over Works Cited. I og med at MLA krever Works Cited, ikke en liste over bøker man har konsultert eller lignende, er det viktig å holde oversikt over denslags; men jeg legger inn alle artikler og bøker jeg tror kan være nyttige i BibDesk, og når jeg så siterer dem i teksten min referer jeg bare til en av kortene i .bib-filen, typesetter det hele, og TeXShop organiserer så kildelisten etter allerede nedsatte parametre. Det er som å ha en egen kjempe-effektiv slave (om enn en litt dum en som dessuten ikke bringer deg jordbær og champagne).
BibDesk lar meg dessuten få tilgang til filene mine uten å måtte gi dem fancy navn. Jeg kan bare dra dem over til det relevante kortet i .bib-filen, og får der en lettvint snarvei med all relevant informasjon i fingertuppene. Dette er spesielt nyttig fordi scannede gamle avisartikler nesten aldri er søkbare.
De artiklene jeg bruker kommer i stor grad fra min andre store befatning med digitale saker: diverse databaser. Det er veldig mange av dem, men siden vi snakker om digitale arbeidsplasser føler jeg det vil være galt å ignorere dem fullstendig. En av de viktigste er
JSTOR:
JSTOR står for "journal storage" og har faksimiler av nesten alle akademiske tidsskrifter man måtte ha bruk for. De har ikke de helt nyeste artiklene, som regel; men når man studerer ting akademikere har diskutert i over hundre år er det ikke alltid bare det nyeste som er interessant. En lignende side er
Project Muse. Slik ser en faksimile ut:
Man kan enten lese artikkelen på nett eller laste ned pdf'en. Det hele avhenger selvsagt av at man har tilgang på siden gjennom et universitet eller et bibliotek.
En annen nyttig kilde er ODNB (Oxford Dictionary of National Biography):
Den inneholder artikler om kjente briter (hvis de er døde) i tusentall, og alle artiklene er skrevet av eksperter på feltet. Man kan altså stole på det man finner der, noe jeg ikke alltid kan si om Wikipedia (som vel har blitt det naturlige stedet å gå til dersom man vil ha fakta om en person). Den inneholder også et spennende felt (det kan være bare meg) hvor man kan se hvor mye penger personen hadde da han eller hun døde.
Jeg bruker dessuten en rekke avisarkiver, pluss
British Periodicals (som har artikler fra Britiske aviser og magasiner fra 1700-tallet og utover) og
ABELL (Annual Bibliography of English Language and Literature), hvor man kan finne artikler fra 1920-tallet og utover. Selv om jeg graver meg gjennom en del gamle aviser og vet akkurat hvordan det føles å ha fingrene svarte av gammel trykksverte, helt sikkert har inhalert nok skumle substanser fra gamle bøker og denslags, ligger altså grunnlaget for mye av det i den digitale verden. Det er takket være slike databaser at jeg i stor grad vet hvor jeg skal lete. Jeg burde kanskje også nevne digitale kataloger for biblioteker, primært
NLS.
Selv om letingen er det morsomme, er det ett godt verktøy jeg ikke har nevnt ennå. Writeroom:
Så da vet dere det.
Comments