Tidligere i dag, eller teknisk sett i går, fikk jeg en melding fra Jørgen. Han lurte på om jeg fortsatt abonnerte på dødt-tre-utgaven av Morgenbladet, eller om jeg hadde gått over til å lese det på mitt fancypants lesebrett. Svaret er enkelt og greit at jeg fortsatt leser papirutgaven, men spørsmålet fikk meg til å tenke på iPad-anmeldelsen jeg har gått og tenkt at jeg burde skrive siden i høst en gang. Jeg har faktisk begynt å skrive den et par ganger også, men med fare for å avsløre konklusjonen blir jeg bare irritert og begynner på en lang og inkoherent klagende artikkel hver gang jeg prøver, så det har foreløpig ikke blitt noe som er verdt å poste. I dag innså jeg imidlertid at jeg kunne i det minste si noe om hvorfor jeg ikke leser Morgenbladet på iPad, og så får jeg heller spare resten til en senere anledning.

Man skulle tro at iPaden ville være bortimot perfekt for internettsurfing. Det er imidlertid ikke tilfelle. Når man først har en side oppe er det ingen tvil om at det er supersmooth å scrolle og zoome og klikke på linker og alt det der, men det er primært to ting som irriterer meg. For det første er det mer krøkkete å skrive inn adresser på en iPad en på en maskin med tastatur og jeg liker dessuten tastatursnarveier. Mangelen på et tastatur er imidlertid ikke noe man egentlig kan klandre dingsen for, hadde den hatt tastatur hadde den jo ikke vært en iPad, og det blekner uansett i forhold til det groveste problemet med Safari for iPad, nemlig at den er utrolig konservativ med hva den cacher.

Jeg er klar over at iPaden har begrenset med minne, men lagring har den plenty av, i alle fall er noe slikt som 13 av 16 gigabyte ledig på min, så det er absolutt ingen grunn til at den skal laste aftenposten.no på nytt hver eneste gang jeg trykker back etter å ha lest en sak. Tro meg, det blir meget irriterende ganske fort. Spesielt når man sitter på en litt dårlig 3G-forbindelse.

Det finnes riktignok andre nettlesere for iPad, for eksempel iCabMobile virker ikke så verst (den har blant annet en ganske bra fullskjermmodus), men den har også det samme problemet med cachingen. Det er rett og slett slik at det er mye mer behagelig å lese ting som er spesiallaget for iPad. En del aviser og magasiner har egne apps, og de funker stort sett bra. Slike apps er typisk mye mer responsive og bedre formatert enn en nettside, men det er upraktisk at du trenger en app for hver ting du vil lese, i tillegg til at hver app stort sett har en eller annen idiotisk ting som irriterer meg. TIME-appen, for eksempel. Veldig behagelig å lese, men hvorfor i helvete virket det som en god idé å alltid hoppe til toppen av en artikkel når man endrer orientering?

Nå begynner vi så vidt å komme inn på det som virkelig provoserer meg med iPaden, nemlig at alt mulig rart må spesiallages for den. Man kan gjøre ganske mye heftig med html5 og javascript, så det burde være helt unødvendig at hver eneste avisredaksjon i hele verden skal skrive sin egen iPad-app for å kunne gi leserne en noenlunde brukbar opplevelse, men slik er det altså nesten. Før jeg sporer av helt tror jeg imidlertid jeg skal gå tilbake til det vi begynte med, nemlig Morgenbladet.

I og med at det var det Jørgen spurte om begynte jeg å sjekke, og det viser seg at Morgenbladet faktisk er en av få aviser som er ganske behagelig å lese på nett med iPad. Hvis man er abonnent kan man logge inn og lese papirutgaven elektronisk som en slags pdf-variant, men den featuren er det bare å hive. Den funker nemlig ikke på iPad. Det som derimot funker er www.morgenbladet.no. Hvis man er logget inn ser det ut til at man kan lese alle sakene fra nettavisen der, og de har i tillegg greid å omgå cache-problemet til iPaden ved å lage en meget lett og elegant forside som laster superkjapt nok til at man ikke blir sprø. Morgenbladet er dermed en nokså uskyldig part i det hele, og jeg tror faktisk jeg kommer til å begynne å kikke innom nettsidene deres oftere nå som jeg har oppdaget dette. Jeg tror imidlertid jeg vil fortsette å abonnere på papirutgaven, rett og slett fordi det er noe eget ved å tilbringe lørdag formiddag ved et stort kjøkkenbord med dekadent frokost og avis. Jeg skulle bare ønske den ikke var i tabloid-format.

I morgen: Unix-filosofi
I overimorgen: Hvorfor iPaden stinker mye mer enn den hadde trengt å gjøre.

-Tor Nordam