I øyeblikket befinner jeg meg i Oslo, der jeg nettopp har vært ute og spasert en runde med Jørgen og Anders. Anders hevdet nemlig å kunne vise oss sjarmerende steder i Oslo, og siden det er noe jeg har sett lite av tidligere sa jeg umiddelbart ja til å bli med en tur. Jeg har nemlig hittil trodd at Oslo er et stygt og kjipt sted, mens Anders hevder at det finnes steder som ikke er stygge, steder som ikke er kjipe, og kanskje noen steder som ikke er noen av delene. Jeg har vel aldri lagt skjul på at jeg har fordommer mot Oslo, men jeg er i det minste villig til å utfordre dem, og da er det jo bortimot greit.
Jeg har aldri tenkt så mye over Oslos historie, men jeg vet jo at det har vært en by her ganske lenge, antagelig i mange hundre år. Jeg har imidlertid på en måte antatt at man en gangen på 60-tallet, da man trodde stygge hus var fint, bestemte seg for å rive, og deretter bygge opp igjen, hele byen. I følge Anders er dette delvis sant, men det finnes enkelte områder man glemte å rive, og der kan det faktisk se slik ut:
Ikke verst. I tillegg gikk vi litt langs Akerselva, og det er jo et sted vi som bor på landet kun hører om i forbindelse med mindreårige asylsøkere som selger dop. Det viser seg imidlertid at det er ganske fint der også (skjønt vi gikk ikke langs hele, så det er mulig det finnes stygge/skumle steder også), og vi så for eksempel barnefamilier som matet endene, og det hele var riktig trivelig. Det så omtrent slik ut:
Og hvis man kikket litt nærmere så det slik ut.
Så nå har jeg fått et litt annet syn på Oslo, og jeg tror faktisk at denne ene spaserturen har gjort at jeg ikke lenger er fullstendig avvisende til å bo i Oslo for en stund. Slett ikke verst på en formiddag.
-Tor Nordam
Comments