Fredsprisen til Liu Xiaobo
Jeg kjenner jeg blir glad i sjelen når noen i Norge på legitimt vis klarer å terge på seg Kina. Det er litt som historien Edit fortalte meg for mange år siden, om hvordan en liten jødisk kommunistdame (jeg husker ikke helt hvem det var) var veldig fornøyd med å ikke få lov til å komme inn i USA fordi hun syntes det var utrolig tøft at et så stort land var redd for lille henne.
Det er litt det samme. Jeg var litt kvalm da Al Gore og så Barack Obama fikk prisen. Og jeg vil ikke egentlig snakke om Wangari Maathai. Men dette stemmer meget godt overens med mine idéer om hva prisen skal gå ut på. Hvis den provoserer et kjempestort, kjempetotalitært land må det være et tegn på at de gjør noe riktig.
Jeg noterer meg at
enkelte idioter og andre
mindre idiotiske mener at det å irritere Kina kanskje ikke er det beste man kan gjøre. Jeg skal ikke late som om jeg er noen ekspert på dette punktet, men jeg føler ganske sterkt at pragmatikk ikke normalt bør gå foran det å si ifra når noe er galt.
``Charter 08'' høres ut som en Good Thing, og fengsling av opposisjonelle er definitivt en Bad Thing. Konklusjonen kommer vel da naturlig.
Comments