I dag, 25. mai, føler kanskje en del en viss indre konflikt. Håndklær eller syriner? Jeg mistenker at en del andre ikke aner hva jeg snakker om (for, la oss innse det, ingen klikker på linker).

Towel Day har en lang og god tradisjon. Den stammer fra 2001, og minnes Douglas Adams. Adams, som skrev The Hitch Hiker's Guide to the Galaxy (og mange andre ting, men det er den boken som er relevant i denne konteksten) døde det året (nærmere bestemt to uker før 25. mai) og minnedagen ble spontanerklært bare noen få dager senere.

Selv om alle nok ville hatt godt av det er jeg klar over at det ikke er alle som har tatt seg tid til å lese trilogien (i fem deler) (eller høre på radioshowet, eller se tv-serien, eller filmen), så om dere lurer på hva i all verden dette har med håndklær å gjøre, read on.

The Hitch Hiker's Guide to the Galaxy has a few things to say on the subject of towels.

A towel, it says, is about the most massively useful thing an interstellar hitch hiker can have. Partly it has great practical value - you can wrap it around you for warmth as you bound across the cold moons of Jaglan Beta; you can lie on it on the brilliant marble-sanded beaches of Santraginus V, inhaling the heady sea vapours; you can sleep under it beneath the stars which shine so redly on the desert world of Kakrafoon; use it to sail a mini raft down the slow heavy river Moth; wet it for use in hand-to- hand-combat; wrap it round your head to ward off noxious fumes or to avoid the gaze of the Ravenous Bugblatter Beast of Traal (a mindboggingly stupid animal, it assumes that if you can't see it, it can't see you - daft as a bush, but very ravenous); you can wave your towel in emergencies as a distress signal, and of course dry yourself off with it if it still seems to be clean enough.

More importantly, a towel has immense psychological value. For some reason, if a strag (strag: non-hitch hiker) discovers that a hitch hiker has his towel with him, he will automatically assume that he is also in possession of a toothbrush, face flannel, soap, tin of biscuits, flask, compass, map, ball of string, gnat spray, wet weather gear, space suit etc., etc. Furthermore, the strag will then happily lend the hitch hiker any of these or a dozen other items that the hitch hiker might accidentally have "lost". What the strag will think is that any man who can hitch the length and breadth of the galaxy, rough it, slum it, struggle against terrible odds, win through, and still knows where his towel is is clearly a man to be reckoned with.

Hence a phrase which has passed into hitch hiking slang, as in `Hey, you sass that hoopy Ford Prefect? There's a frood who really knows where his towel is.' (Sass: know, be aware of, meet, have sex with; hoopy: really together guy; frood: really amazingly together guy.)


Av en eller annen grunn har hoopy blitt et slags forsterkende adjektiv til frood i Towel Day-språk. Når man så blir spurt om man er en hoopy frood er egentlig spørsmålet om man vet hvor ens håndkle er. Da skal man helst ha det med seg. Og aller helst, fordi dette også er Geek Pride Day, skal det være lett synlig.


25th of May har imidlertid også en spesiell betydning for Pratchett-fans (og jeg mener på ingen måte med det å antyde at Adams-fans ikke også kan være Pratchett-fans -- jeg mistenker at det er overlapp). I hans Night Watch (en glimrende bok, en av de bedre Discworld-bøkene, vil jeg si) feires 25. mai til minne om The Glorious Revolution som krevde

Truth, Justice, Freedom, Reasonably Priced Love, and a Hard-Boiled Egg

og opprettet The People's Republic of Treacle Mine Road. De som overlevde revolusjonen hedrer de som ikke overlevde (skjønt en av de overlevende er strengt tatt ikke overlevende, men det er en annen sak) med syriner og ett hardkokt egg.

Det er ikke like lett å forklare med ett sitat hvorfor 25. mai er viktig, så jeg nøyer meg med å oppfordre alle til å lese boken (selv om det kan være lurt å lese de andre Watch-bøkene* først).

Men Terry Pratchett er ikke død. Grunnen til at 25. mai likevel har blitt markert de siste to (tre?) årene er at Terry Pratchett fikk alzheimer. Dagen brukes derfor til å samle inn penger til alzheimer-forskning, og for å synliggjøre denne innsatsen går man men syriner.

Jeg har brukt hele gårsdagen på å forsøke å oppdrive syriner i Edinburgh, noe som viste seg å være umulig (jeg valgte å ikke gå i botanisk hage med saks, samme hva Tor mener om saken), så jeg må klare meg uten syrinene i år, men jeg har bestilt en silkeblomst som nødløsning til neste år.

Såh. I år håper jeg alle vil huske håndklærne sine. De av dere med tilgang på syriner burde benytte mulighetene det gir. Og om ikke annet kan man gi en liten pengesum til alzheimerforskning.

Geek Pride!


*Watch-bøkene i Discworld er, sånn omtrent,
Guards! Guards!
Men at Arms
Feet of Clay
Jingo
The Fifth Elephant
The Truth
Night Watch
Monstrous Regiment
Thud!